Når du fyller handlekurven, er det særlig én ting du kan gjøre for å hjelpe klimaet: dropp kjøttet.
Storfekjøtt topper nemlig listen over klimabelastende matvarer. Det skyldes først og fremst de store mengdene metani rap og promp fra dyrene.
Men det finnes gode nyheter.
En håndfull tang i fôret kan redusere metanutslipp fra kyr med mer enn 80 prosent. Det er konklusjonen i en ny studie fra forskere ved University of California.
En håndfull tang mot drivhuseffekten
Matvareproduksjon står for vel en fjerdedel av de globale utslippene av drivhusgasser. Ifølge FN kommer 14,5 prosent direkte fra dyrehold.
Metan blir ikke værende i atmosfæren like lenge som CO2, men til gjengjeld har gassen en 28 ganger så stor oppvarmende effekt.
I studien blandet forskerne 80 gram tang i foret til en besetning av Angus-kveg i fem måneder.
Hver dag ble dyrene dessuten fôret med en liten godbit via et apparat som tok en måling av pusten. Dermed kunne forskerne se hvor mye metan kuenes rap inneholdt.
Og resultatene var imponerende. I løpet av perioden slapp dyrene ut 82 prosent mindre metan enn en kontrollgruppe som ikke ble fôret med tang.
Tang tar seg av skadelig ku-promp
Ku slipper ut metan
En ku slipper ut om lag 500 liter metangass om dagen. Metan har 28 ganger så stor oppvarmende effekt som CO2.
Drivhuseffekten økes
Drivhusgassene fanger varmestrålingen og sender den tilbake mot bakken, noe som får temperaturen til å stige.
Tang gjør ku metanfri
Forsøk viser at daglig inntak av tang senker kujenes utslipp av metan med 82 prosent.
Tang-fôret hadde ingen negativ innvirkning på dyrenes næringsinntak – de la like mye på seg som kontrollgruppen. En blindsmaking viste dessuten at det ikke var smaksforskjeller på verken kjøtt eller melk.
Rød tang bekjemper metan med dobbeltgjengere
Den store effekten oppstår fordi noen typer rød tang er metanfiendtlige. Som en del av selvforsvaret danner de metanlignende stoffer – for eksempel bromoform.
I kuas mage fungerer dobbeltgjengerne som en slags bremsekloss for de enzymene som danner metan.
Bromoform er skadelig for mennesker i større doser, men ifølge forskerne kan de holde konsentrasjonen under det målbare nivået i kjøttet.
Forskere: Kjøtt er også på framtidens meny
Men hvorfor forske på kjøtt? Burde vi ikke i stedet skifte til plantebasert kosthold for klimaets skyld?
Jo, men forskere påpeker at ikke alt land på kloden egner seg til åkerbruk.
Til gjengjeld er det rikelig plass der dyr kan beite. Så hvis vi skal ta hensyn til både matvaresikkerhet og klima, blir en bærekraftig kjøttproduksjon nødvendig.
Men kritikere har tre ankepunkter mot tang som kjøttproduksjonens store redningsplanke:
- Det er urealistisk å dyrke nok tang til klodens 1,5 milliarder kyr.
- Fôret er upraktisk når kuene beiter – og det er da de slipper ut mest metan.
- Den nye dietten endrer ikke på utslippene fra andre ledd i produksjonen av storfekjøtt.
Ifølge skeptikerne er det bare én løsning som virkelig hjelper: Kutt ned på kjøttforbruket.
Likevel er forskerne som står bak tangfôret, optimistiske. De er allerede i gang med å undersøke hvordan man best fôrer beitende kyr med tang.