Grønn biff er bedre enn bussreiser
Hovedkonklusjonen i studien er at plantebaserte proteinprodukter er den suverent beste investeringen når man ser på CO2-innsparing i forhold til hvor mye penger omstillingen krever.
Analytikerne har kommet fram til at en investering på én billion dollar – rundt ti billioner kroner – kan spare miljøet for 4,4 gigatonn drivhusgasser.
Det er henholdsvis 3, 11 og 22 ganger så mye som det en like stor investering i sementindustrien, veitransporten og flybransjen vil resultere i.
Det betyr med andre ord at plantebasert biff sparer mye mer på klimakontoen enn utskiftningen av flyreiser med busstransport.
Barberer elleve prosent av drivhusgassene
Produksjonen til det globale spisskammerset står i dag for om lag 26 prosent av drivhusgassene, og bare dyrehold står for hele 15 prosent.
Allerede i fjor utarbeidet BCG en prognose for 2025, der plantebasert protein ifølge analytikerne ville utgjøre elleve prosent av vårt samlede protein-inntak.
Hvis denne prognosen holder vann, vil vi kunne oppnå en innsparing på 0,85 gigatonn drivhusgasser fram mot 2035, noe som svarer til at 95 prosent av alle fly hadde sluttet å slippe ut CO2.
Men hvis vi skifter ut kjøttforbruket vårt med plantebasert kosthold, kan vi med nåværende teknologi komme opp på en klimainnsparing allerede i 2030 på de tidligere omtalte 6,1 gigatonnene.
FN forventer at vi om knappe 10 år samlet vil slippe ut om lag 55 gigatonn drivhusgasser, som vi altså kan kutte 11 prosent med helt grønne tallerkener.
Mange skifter på grunn av klimaet
BCG har spurt både plante- og kjøttspisere om kosthold, og 31 prosent av veganerne nevner klimatrusselen som hovedårsak til utskiftningen av kjøttet med grønne alternativer.
Også helsen framheves som en viktig faktor. 75 prosent av plantespiserne mener at de har fått et sunnere kosthold ved å unngå kjøttprodukter.
Ifølge BCG ble det 2019 investert om lag ti milliarder kroner til plantematvarer. Analysehuset påpeker imidlertid at matvareindustrien samlet har investert langt mindre i grønne alternativer enn andre industrier har gjort – til tross for matvareindustriens lavthengende frukter på klimaområdet.
BGC påpeker i rapporten at matrevolusjonen begynner med omleggingen av matvaner hos den enkelte forbrukeren.
