Golfstrømmen tørker ud
I Nord-Europa kan vi takke Golfstrømmen for at vi har et mildere klima enn vi burde hatt så langt mot nord. Havstrømmen sender varmen hit fra Den mexicanske gulf, men nå holder Golfstrømmen bokstavelig på å skru av det varme vannet.
Forskere har nå undersøkt havstrømmen, og konklusjonen er at Golfstrømmen i år 2100 kan være så svekket at den vil forsvinne helt.
Uten Golfstrømmen vil temperaturen falle med 10 grader hos oss – både sommer og vinter. Og konsekvensene vil være nesten uoverskuelige for for eksempel landbruk, fiske, dyreliv og varmeregningen der hjemme.
Her kan du lese artikkelen om hvordan global oppvarming paradoksalt nok vil gi oss et kaldere klima:
2016 var det varmeste året som er målt, og siden 1960-tallet har hvert tiår vært varmere enn det foregående. Jorden har i gjennomsnitt blitt én grad varmere enn i 1880. Men ett sted går det den motsatte veien.
Havområdet sør for Grønland og Island slår kulderekorder – på tross av at temperaturen generelt steg i alle verdenshavene.
Kulden skyldes økt tilførsel av kaldt vann fra Grønlands enorme, smeltende innlandsis, og smeltevannet truer nå med å svekke havpumpen som er med på å drive den varme Golfstrømmen.
Denne frakter varmt vann fra Mexicogolfen til Nord-Europa, og det gir temperaturer som er mye høyere i Europa enn på tilsvarende breddegrader på den andre siden av Atlanterhavet.
For eksempel er det nesten 20 grader varmere i Irland enn i Newfoundland om vinteren – på tross av at de to ligger omtrent like langt nord. En svekkelse av Golfstrømmen vil derfor gi hardere vintre i Nord-Europa
Havstrøm varmer Nord-Europa
Golfstrømmen er en varm overflatestrøm som går fra USAs østkyst og tvers over Atlanterhavet til NordEuropa. Underveis fordamper vann fra overflaten og avgir varme, som blåser inn over Europa.
Fordampingen gjør etter hvert at strømmen blir så salt og tung at den rundt sørspissen av Grønland synker ned og blir til en kald bunnstrøm, som flyter sørover til Antarktis. Her blandes vannet med andre strømmer, og etter hvert stiger den opp til overflaten og varmen igjen.
1) Fra Mexicogolfen flyter den varme havstrømmen rundt Florida og krysser havet østover.
2) Golfstrømmens nordlige arm flyter opp mot Norge. Underveis fordamper mye av det varme vannet. Fordampingen gir varme vinder inn over Nord-Europa. Vannet i strømmen blir gradvis mer salt i takt med fordampingen.
3) Ved Polhavet flyter strømmen sørover igjen. Omkring sørspissen av Grønland har vannet blitt så tungt av salt at det synker ned i dyphavet og danner en kald bunnstrøm.
4) Bunnstrømmen flyter sørover og ender helt nede ved Antarktis.
5) Etter en tid sørover stiger strømmen igjen opp og flyter mot nord. Vannet samler opp store mengder varme på veien forbi ekvator.
6) Det salte vannet som synker ned, fungerer som en pumpe som er med på å drive Golfstrømmen, særlig den nordatlantiske strømmen som pumpen trekker nordover.
Men smeltevann fra Grønlandsisen gjør at det blir for mye ferskvann. Det lette ferskvannet hindrer at havvannet synker til bunns. Det kan svekke den nordatlantiske havstrømmen.
7) OSNAP-nettverket: I dette området måler et nytt nettverk av bøyer styrken i havstrømmen. Flere målinger viser at Golfstrømmen er svekket.
Klimaforskere brukte i fjor en av verdens mest avanserte klimamodeller til å beregne konsekvensene av en kollaps av Golfstrømmen.
Temperaturene i det nordlige Europa ville falle – verst blir det helt mot nord i Norge, Sverige og Finland, hvor det ville bli ti grader kaldere enn i dag om vinteren, noe som kan gi temperaturer ned mot 40 minusgrader.
Om sommeren ville tørke gå kraftig ut over landbruket. Heldigvis mener klimaforskerne at det er usannsynlig at Golfstrømmen kollapser totalt i dette århundret og sender oss inn i en ny liten istid, altså det som skjedde i den noe overdrevne katastrofefilmen «The Day After Tomorrow».
De kan derimot ikke utelukke en kollaps i neste århundre. Men en ytterligere svekkelse av den viktige havstrømmen kan bli en kjølig fornøyelse for det nordlige Europa – og svekkelsen er allerede i gang, advarer flere klimaforskere.
Ifølge klimaforsker Stefan Rahmstorf er Golfstrømmen blitt 15-20 prosent svakere.
Kjempestrøm er synlig fra rommet
Strømmen har navnet sitt fra Mexicogolfen, hvor den er så kraftig at den er synlig på satellittbilder. Derfra flyter strømmen rundt Florida og opp langs USAs østkyst.
Forgreningen som egentlig heter den nordatlantiske havstrøm, men som i dagligtale bare kalles Golfstrømmen, svinger mot nordøst og krysser tvers over Atlanterhavet og videre nordover.
Underveis fordamper vann fra overflaten og avgir varme som sterke vestavinder blåser inn over det europeiske kontinentet.
Fordampingen gjør til slutt vannet i strømmen så salt og tungt at det ved Grønland synker ned i havdypet og danner en kald bunnstrøm, som ender langt nede på den sørlige halvkule.
Nedsynkningen skyldes det tunge saltet, mens bevegelsen sørover rett og slett skyldes forskyvelse. Så lenge masse vann
strømmer nordover med strømmen, vil en tilsvarende mengde vann bli skjøvet sørover.
Her blandes bunnvannet med andre strømmer før det stiger opp til overflaten igjen, der det varmes opp og senere flyter nordover igjen med Golfstrømmen.
Kaldere tross global oppvarming
Havsirkulasjonen i Nord-Atlanterhavet drives av at tungt og saltholdig vann synker ned i havet ved Grønland.
Derfor frykter flere forskere at smeltevannet fra Grønlands- isen vil gjøre sjøvannet i området så lett at det vil bli på overflaten i stedet for å synke.
Det ville gi en kjedereaksjon av svekkelse i systemet.
En av bøyene i OSNAP-nettverket sjøsettes. Nettverket overvåker den nordatlantiske strømmen.
Bøyer avslører: mindre vann i Golfstrømmen
Forskerne har gjennom flere år holdt øye med de atlantiske havstrømmene ved hjelp av et bøyenettverk, RAPID. Det går tvers over Atlanterhavet fra Florida til Kanariøyene og består av bøyer på lange strenger som er forankret i havbunnen.
Klimaforsker Harry Bryden har publisert resultatene fra de første ti årene -2004-2014.
I gjennomsnitt har den årlige vannmengden i perioden falt med 500.000 kubikkmeter per sekund. Svekkelsen er ti ganger større enn forutsett av FNs klimapanel, IPCC. Dermed har forskerne fått et stort behov for å forstå havstrømmene bedre.
I 2014 sjøsatte forskere fra blant annet USA, Canada og Storbritannia et nytt bøyesystem for å overvåke Grønlandspumpen. Det nye nettverket heter OSNAP og måler kraften til de nordatlantiske havstrømmene samt saltinnholdet og nedsynkningen omkring sørspissen av Grønland. Et tredje bøyenettverk er nå under arbeid.
Det skal gå fra Argentina til Sør-Afrika og måle bunn- og overflatestrømmer.
Det skal sannsynligvis mer enn en svekket Grønlands-pumpe til for å stanse den sterke Golfstrømmen totalt.
Men hvis bare den nordatlantiske grenen av Golfstrøm men mister styrke, kan livet i Nord-Europa bli markant kaldere midt i det globale drivhuset. Utviklingen kan allerede være i gang.
En ny undersøkelse fra blant andre Stefan Rahmstorf fra Potsdam Institute for Climate Impact Research i Tyskland viser at havstrømmene i Nord-Atlanterhavet er svakere enn noen gang i løpet av de siste tusen år.
MÅLINGER HELT NED TIL BUNNEN
Et nytt nettverk av målingsbøyer, OSNAP, ble innviet i 2014. Nettverket består av en lang rekke strenger med bøyer plassert på relevante punkter mellom Grønland og Skottland. Bøyestrengene er forankret i havbunnen, og bøyene er fordelt slik at de måler forskjellige steder på hele vannsøylen. OSNAP skal blant annet måle strømstyrken i Golfstrømmens nordlige arm og overvåke nedsynkningen av salt vann ved Grønland.
DET NYE OSNAP-NETTVERKET
Gul: Bøyestrengens øverste bøye.
Rød: Bøyene nede langs strengen er hardføre teknologiske måleinstrumenter. De måler saltinnhold og strømstyrke.
FNs klimapanel, IPCC, anslo i sin siste rapport at strømmene i Atlanterhavet frem mot år 2100 sannsynligvis vil bli svekket med 11–34 prosent.
Det har allerede skjedd i 2015, for ifølge Stefan Rahmstorfs studie er havstrømmene i Nord Atlanterhavet allerede 15–20 prosent svakere enn normalt.
Kan kollapse i neste århundre
Stefan Rahmstorfs konklusjon støttes av målinger gjennom de siste ti år, som viser at sirkulasjonen i havet og Golfstrømmen for tiden faller ti ganger raskere enn IPCC har regnet med.
Klimapanelet anser det for usannsynlig at havsirkulasjonen går helt i stå i dette århundret, men forskerne utelukker ikke at havstrømmene i Atlanterhavet kan kollapse totalt i neste århundre, hvis de globale temperaturene fortsetter å stige slik at isen på Grønland smelter enda raskere.
I Mexicogolfen og utenfor USAs østkyst er strømmen synlig på satellittbilder.
Strømmen har kollapset flere ganger i historien
Siden årtusenskiftet har klimaforskere ført en heftig debatt om endringene i Golfstrømmen. Er de menneskeskapte eller skyldes de naturlige variasjoner?
Hvis svekkelsen er naturlig, vil Golfstrømmen i løpet av noen tiår gjenvinne sin normale styrke. Men er den en direkte konsekvens av smeltevannet og av global oppvarming, er det en risiko for at den varme havstrømmen svekkes ytterligere i takt med at Grønlandsisen smelter.
Generelt har strømmene i Atlanterhavet vært stabile siden avslutningen av siste istid for 11.700 år siden. Men det har vært ett markant unntak. Forskerne har funnet ut at ferskvann har svekket Golfstrømmen en gang tidligere.
For 8200 år siden hopet det seg opp enorme mengder smeltevann fra istiden i to gigantiske sjøer på det nordamerikanske fastlandet. En dag brast en demning, og smeltevannet strømmet ut i det nordlige Atlanterhavet.
Den voldsommen tilførselen av ferskvann svekket Grønlandspumpen, og begivenheten skapte et temperaturfall på mellom en og fem grader. På Grønland falt temperaturen med 3,3 grader på to tiår, og kulden varte i 150 år.
Så ble det på ny fart i havstrømmene, og det ble varmere igjen. Havsirkulasjonen kom for alvor på dagsordenen da Grønlandsisen omkring år 2000 begynte å minke fordi den smeltet raskere enn ny is ble dannet.
Siden den gang har isen i gjennomsnitt sendt 238 milliarder tonn ferskvann ut i havet hvert år. I 2009 registrerte forskerne en svekkelse i Golfstrømmen. Det førte blant annet til oversvømmelser i det østlige USA, hvor vannstanden steg langs hele kysten.
Stefan Rahmstorf tror svekkelsen av Golfstrømmen vil bli større og raskere hvis den globale oppvarmingen og smeltingen
fra Grønland fortsetter.
Han påpeker at Golfstrømmen har gjennomgått perioder med svekkelse før, noe som tyder på at den vil vende tilbake med full kraft igjen senere. Men det kan ta ta veldig lang tid. Forrige gang ferskvann forstyrret de nordatlantiske havstrømmene, tok det 150 år før klimaet ble normalisert.
Uansett hvor mye kraft havstrømmene mister, og hvor lenge svekkelsen varer, er det sannsynlig at særlig Golfstrømmens
nordlige arm vil miste styrke fremover, og at det vil avkjøle Nord-Europa.
Alt avhengig av hvor mye havstrømmen svekkes, vil avkjølingen enten redusere effekten av den globale oppvarmingen, utlikne effekten eller overdøve den lokalt i Nord-Europa.
"Vi konkluderer at den svekkelsen mange har beskrevet, allerede er i gang, og at den er utenfor enhver naturlig variasjon." Stefan Rahmstorf
Skulle Golfstrømmens nordatlantiske arm kollapse totalt, blir det kaldt for alvor. Det viser nye beregninger utført av en gruppe britiske klimaforskere ved Met Office Hadley Centre.
Forskerne brukte en av verdens mest avanserte og finmaskede klimamodeller til å regne på konsekvenser av at pumpen i Nord-Atlanterhavet stanser, og at Golfstrømmen går helt i stå.
Isende kulde i Nord-Europa
Temperaturen vil falle med flere grader i Nord-Europa, særlig om vinteren. Avkjølingen vil bli mest markant i Norge, Sverige og Finland, med temperaturfall på ti grader i de nordligste områdene.
Det kalde klimaet vil gjøre at havisen i Polarhavet, som har vært på tilbaketog de siste tiårene, om vinteren vil bre seg helt til det nordlige Atlanterhavet.
Vinterstormene fra Atlanterhavet inn over Europa vil tilta i styrke og trenge lenger inn over land. Større deler av Nord-Europa vil bli dekket av snø, og snøen vil bli liggende gjennom lengre tid.
Iskalde vintre og tørre somre i Nord-Europa
Kartet viser den forventede avkjølingen i Nord-Europa og særlig Skandinavia hvis Golfstrømmen kollapser helt. Særlig vintrene vil bli kaldere. På Island og i det nordlige Skandinavia kan det bli et temperaturfall på opp mot tolv grader om vinteren sammenlignet med i dag.
Kartet viser temperaturfall – antall grader kaldere enn normalt.
En annen konsekvens av en slik kollaps er at Nord-Europa vil få langt mindre regn om sommeren, slik at landbruket vårt vil
mangle vann i vekstsesongen.
Tørt og goldt om sommeren
Det vil falle mye mindre regn om sommeren på Island og i store deler av Nord-Europa. Blant annet vil Danmark og det sørlige Norge og Sverige få svært tørre sommere sammenlignet med i dag. Det kan bety problemer for landbruk og vannforsyning. Nord i Norge, Sverige og Finland vil det komme mindre nedbør året rundt.
Kartet viser endring i regnfall – i forhold til normalt, per dag.
Den viktige matvareproduksjonen vil skrumpe inn i land som Tyskland, Nederland og Storbritannia, og særlig i Danmark, Norge og Sverige.
Usannsynlig i dette århundret, men med stigende risiko i neste århundre. Klimasystemets joker – havstrømmene i Atlanterhavet – er kastet på bordet.