Betrakter vi Jorden som én enhet, har vi rent kvantumsmessig nok drikkevann for all fremtid. Vannet vi drikker, enten det kommer fra kjøkkenkranen, fra en flaske eller kanskje direkte fra en kilde, stammer nemlig til syvende og sist fra nedbøren, og det faller mye, mye mer nedbør på Jorden enn en samlet menneskehet noensinne vil klare å sette til livs.
Drikkevann er altså en fornybar ressurs til forskjell fra eksempelvis olje og gass som dannes langsommere enn vårt forbruk. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan oppleve lokal mangel på drikkevann. I noen områder av verden kan drikkevannet bli borte som følge av tørke. Andre steder, særlig i fattige land, er vannet man har tilgang til så forurenset at det er uegnet som drikkevann. At man drikker det likevel, er en av de største kildene til spredning av sykdommer.
Andre steder bruker man så store kvanta til kunstig vanning samt industri- og husholdningsformål at vannmangel alltid truer. Det er blant annet et problem ved Aralsjøen og i Sentral-Asia.