I dag måler forskerne den globale vannstanden ved hjelp av satellitter utstyrt med et såkalt altimeter. Hvert sekund skyter altimetere om lag 1700 pulser av mikrobølgeenergi ned mot jorda.
Ved å måle hvor lang tid det går før den reflekterte energien fra havoverflaten vender tilbake til satellitten, er det mulig å fastslå den presise avstanden.
Satellitter måler hele jorda på ti dager
Satellittdata har den store fordelen at de på om lag ti dager dekker hele kloden og gir et samlet overblikk over vannstanden i alle havområder og hav.
Ved å samle alle data for flere overflyvninger får forskerne muligheter for å sortere ut effekten av for eksempel vind, bølger, havstrømmer og tidevann som påvirker den enkelte målingen.
Dermed kan de beregne den gjennomsnittlige vannstanden for hele jorda over et helt år.
Satellitten Jason-3 ble sendt opp i 2016 og er den viktigste for måling av havnivå til 2021.
De gamle havnemålere var upresise
Før den første vannstandssatellitten, den amerikansk-franske TOPEX/Poseidon, ble sendt opp i 1992, var vannstandsmålere i havner forskernes viktigste redskap.
Men slike målere gir naturligvis bare data for ett bestemt punkt. Målerne medførte mange feilkilder som satellittene i dag styrer utenom.
For eksempel hever det meste av Skandinavia seg i forhold til resten av kloden.
Landhevningen skyldes at de store ismassene under forrige istid presset Skandinavia nedover, men da isbreene smeltet for 20 000–15 000 år siden, og denne vekten forsvant, begynte grunnfjellet å heve seg igjen.
Derfor viser en fastmontert vannstandsmåler i en havn i Bottenvika, for eksempel svenske Luleå eller finske Oulu, at vannstanden faller med opp mot en centimeter i året.
Satellitten Jason-3 ble sendt opp i 2016 og er den viktigste for måling av havnivå til 2021.