California, Canada, Tyrkia, Hellas, Spania og Australia. Sommeren 2021 har bydd på glovarme overskrifter fra hele verden.
De beskriver et ulmende naturfenomen: Det kommer flere skogbranner, og de er mer intense og omfattende enn de pleier – akkurat som FNs Klimapanel advarer om i sin siste rapport.
Og akkurat nå står et av verdens kaldeste områder i flammer. Igjen.
I Sibir har skogbrannene siden begynnelsen av juni 2021 spist seg gjennom et område på størrelse med Hellas og Danmark til sammen – mer enn 16 millioner hektar, anslår Greenpeace Russland.
Det gjør de sibirske brannene større enn resten av klodens skogbranner i år til sammen.
Den tørre skogen i Sibir rammes av skogbranner nesten hver sommer. Men i år faller alle tidligere rekorder, akkurat som de gjorde i fjor.
Skogene er ekstremt tørre etter en langvarig hetebølge – for eksempel registrerte landsbyen Saskylah 31,9 grader celsius i juni, noe som er det høyeste målt siden 1936. Dermed legger den globale oppvarmingen til rette for sommerens voldsomme branner.
Et varmekart over polarsirkelen fra 18.-25. juni 2021, sammenlignet med gjennomsnittet for samme periode mellom 2003 og 2013.
Skogbrannene legger enorme områder i aske. Men de sender også ut CO2 i atmosfæren som gir en ny ukjent i den ligningen vi kaller «klimaregnskapet».
I juni 2020 ble det sluppet ut 59 megatonn karbondioksid fra skogbranner nord for polarsirkelen, ifølge Det europeiske senteret værprognoser på mellomlang sikt, ECMWF.
De sibirske skogbrannene sommeren 2021 fører til utslipp av hele 505 megatonn karbondioksid, anslår atmosfæreovervåkningstjenesten Copernicus (CAMS).
Til sammenligning slapp de nordiske landene og Benelux-landene til sammen ut nesten 430 megatonn i 2019.
Derfor brenner de «kalde» skogene
Det virker kontraintuitivt at skogbranner kan være en trussel nord for polarsirkelen.
Men i Alaska har det fra begynnelsen av 2019 til midten av juni vært hele 400 skogbranner. Og i Sibir er 17 millioner hektar skogarealer brent opp i juni og juli 2019. Ilden raser i Krasnojarsk, skriver Bloomberg.
En studie fra 2013 – som av god grunn ikke har tatt med nylige skogbranner – konkluderte med at man ikke har sett lignende tendenser i område de siste 10.000 årene. Det har man kanskje nå.
Og de siste to årene har begge slått tidligere tiders rekorder – både for skogbranner og høye temperaturer.
Skogbrannene i nord rammer vanligvis i de varmere månedene mellom mai og oktober.
I juni 2020 målte en værstasjon ved byen Verkhojansk hele 38 grader – det nordligste som noen gang har registrert en så høy temperatur. Og fra april til og med juni var 2020 i Sibir fem grader varmere enn gjennomsnittet for 1981 til 2010.
Globalt har temperaturen i gjennomsnitt steget med litt over én grad siden begynnelsen av 1900-tallet, og i sin siste rapport konkluderte FNs Klimapanel med at hoveddelen av temperaturstigningene skyldes utslipp av drivhusgasser.
Det gjør at vanligvis fuktige og frodige skoger tørker ut og ender som knusktørr brensel.
Det er ofte leirbål, brannstiftelser, sigarettsneiper eller etterlatt søppel og vrakdeler som reflekterer sollys som antenner en skogbrann.
Tre ingredienser inngår i den brennbare cocktailen
Brennbart materiale, varme og oksygen. Det er komponentene i den såkalte branntrekanten. Uteblir ett av de tre, blir det ingen ild. Er alle tre til stede, er det risiko for skogbrann.
En naturlig skogbrann hører til sjeldenhetene og skjer som regel ved lynnedslag.
84 prosent av skogbrannene er enten direkte eller indirekte skapt av mennesker. Det viser en studie fra University of Colorado i 2017 som bygger på alle amerikanske skogbranner i perioden 1992–2012.