Drømmescenario: Slik unngår vi klimakatastrofen

Slik kan framtiden vår komme til å se ut hvis vi handler nå.

I 2015 inngikk verdens land en avtale om å holde temperaturstigningen nede på nettopp 1,5 grader. Kloden har allerede blitt én grad varmere siden industrialiseringen, så vi har bare en halv grad igjen å gå på.

For å nå målet må vi først og fremst bremse de omfattende utslippene av karbondioksid. Men vi trenger også andre tiltak, for selv hvis vi stanset utslippene våre i dag, ville karbondioksiden i atmosfæren fortsette å varme opp kloden til tett på eller til og med over smertegrensen.

Avstemning: Vil du droppe kjøttet hvis det redder barnas framtid?

Kloden har oppvarming til gode

Årsaken til den globale temperaturstigningen vi opplever i dag, er utslipp av drivhusgasser, blant annet karbondioksid og metan, fra energiproduksjon, transport og landbruk.

Gassene fanger en del av varmestrålingen fra jorda og sender den tilbake igjen. Når mengden av gassene stiger, holdes mer stråling igjen, og atmosfæren blir varmere.

I de siste par hundre årene har mengden av karbondioksid økt med 45 prosent, mens mengden metan har steget med 150 prosent.

Etter den globale klimaavtalen i 2015, der en stigning på 1,5 grader ble fastsatt som det endelige målet, har forskerne innsett at det kanskje allerede er for sent å nå det.

Atmosfærens innhold av karbondioksid har steget fra 280 milliondeler til over 410 milliondeler, men temperaturen har ikke nådd en likevekt med dette nivået av drivhusgass. Det innebærer at temperaturen vil fortsette å stige, selv om karbondioksidmengden ble holdt på sitt nåværende nivå. Og den vil antagelig nå 1,5 grader.

Målet er derfor ikke lenger at oppvarmingen aldri kan overstige 1,5 grader. Den vil sannsynligvis krysse den grensen i løpet av noe tiår. I stedet er målet å få temperaturen ned til 1,5 grader igjen før år 2100 og sikre at den holder seg stabil etter dette.

Og det kan vi antagelig rekke hvis vi kutte utslippene våre av karbondioksid kraftig og samtidig gjør en massiv innsats for å fjerne drivhusgass fra atmosfæren.

Kloden må gjøre som Costa Rica

Forskerne mener at utslippene våre av karbondioksid maksimalt må være 2,1 tonn i året per person hvis temperaturen skal stabiliseres omkring år 2100.

Mens noen land – blant annet i Afrika og Sør-Amerika – i dag ligger under den grensen, ligger andre langt over.

I Vest-Europa er tallet mellom tre og seks ganger høyere, og i Nord-Amerika og Australia er det omkring åtte ganger høyere. Det globale gjennomsnittet er i dag om lag fem tonn i året per person.

For å få ned utslippene må vi skifte til energikilder som ikke slipper ut drivhusgass. Vi er allerede i gang med den utviklingen, men tempoet må settes kraftig opp.

Flere land, blant andre Island, Norge og Costa Rica, er i dag tett på å få 100 prosent av elektrisiteten sin fra grønne kilder, og amerikanske forskere mener at resten av verden kan oppnå samme mål før år 2050.

Hvis vi for alvor satser på grønn energi nå, kan vi i løpet av århundret skape et globalt nettverk som leverer klimavennlig energi til hele kloden hele døgnet og året rundt.

Områder nær ekvator vil produsere solenergi, og vindbeltene på den nordlige og sørlige halvkulen vil produsere vindenergi. Med et slikt system i verk vil behovet for kullkraftverk forsvinne.

Samtidig må vi fase ut bensinbiler. I flere europeiske land er det nå billigere å kjøre elbil enn bensinbil, og det blir flere elbiler. Men selv i de aller mest klimabevisste nasjonene utgjør elbilene bare noen få prosent av bilparken, så så det er veldig langt fram.

Dessuten trenger vi teknologiske framskritt som kan kutte forurensningen fra bilene enda mer. Produksjonen av elbilenes batterier genererer store mengder forurensning. Det blir kanskje nødvendig å skifte dem ut med brenselceller som går på hydrogen.

Det er imidlertid en rekke problemer med den teknologien.

Den siste store kilden til karbondioksid er produksjonen av betong. Betong står for om lag åtte prosent av klodens samlede utslipp, og betongindustrien slipper ut tre ganger som mye som flybransjen.
Nye typer klimavennlig betong er på vei inn på markedet, blant annet såkalt biosement, som er produsert ved hjelp av mikroorganismer.

I de siste årene har ingeniører eksperimentert med å skifte ut betong med treverk, og ny teknologi innebærer at trebygninger nå blir 85 meter høye, med 18 etasjer. Den strategien er lovende fordi trær fjerner karbondioksid fra atmosfæren lagrer det i veggene i trehusene.

Men selv om produksjonen av betong vil øke en god del i løpet av de neste tiårene, vil det ifølge Det internasjonale energibyrået være mulig å redusere betongindustriens utslipp av karbondioksid med over 25 prosent før år 2050 – blant annet ved å samle opp og lagre de gassene som slippes ut under produksjonen.

Trær presser ned temperaturen

Teknologien til å kutte utslippene av karbondioksid er allerede til stede, og ny teknologi dukker opp hele tiden. Det vil hjelpe oss med å nå de ambisiøse målene enda raskere.

Imidlertid tyder flere studier på at vi må å supplere denne innsatsen med tiltak som aktivt fjerner karbondioksid fra atmosfæren hvis vi vil forhindre en temperaturstigning på over 1,5 grader.

Flere banebrytende metoder testes nå i praksis rundt om i verden, men det er fortsatt uklart om de er effektive nok til å løse problemet.

Heldigvis finnes det en enklere løsning som vi kan implementere med det samme: planting av skog.

Les FNs rapport om hvordan vi begrenser den globale oppvarmingen her.

Et internasjonalt team av forskere kom i 2017 fram til at gjenopprettelse av tidligere skogområder og vern av skog kunne fjerne mer enn sju gigatonn karbondioksid fra atmosfæren hvert år – mer enn hele Nord-Amerika slipper ut. Og tallet kunne bli over dobbelt så stort hvis vi er villig til å endre på spisevanene våre.

En amerikansk studie viser at amerikanernes kosthold krever nesten åtte ganger så mye matjord som en vegetarisk kost. Og det er særlig storfekjøtt som er synderen – det krever 28 ganger så store arealer som kylling. Ved å kutte ned på storfekjøttet ville vi frigjøre enorme arealer til å plante skog.

Og overgangen til et kosthold uten storfekjøtt blir gjort lettere og lettere takket være teknologiske framskritt i matvareindustrien. En ny plantebasert etterligning av kjøttdeig utviklet av det amerikanske firmaet Impossible Foods stjal i 2019 rampelyset under en av USAs største teknologikonferanser.

Det falske kjøttet lukter, smaker og føles som ekte kjøttdeig fordi produsenten har identifisert de proteinene som gir kjøtt den spesielle lukten, smaken og teksturen – og funnet tilsvarende proteiner i planteriket. Firmaet bruker dessuten genmodifisert gjær til å lage noen av proteinene.

Innsats vil spare oss for billioner

Verden i år 2099 blir ganske annerledes enn verden i dag – uansett hva vi gjør. Men hvis vi satser på grønn energi, bærekraftige bygningsmaterialer og nye typer matvarer nå, kan vi skape en framtid der vi lever på våre egne premisser.

Den globale oppvarmingen vil antagelig fortsette i en periode uansett om vi gjør vårt beste – klodens gjennomsnittstemperatur vil stige en halv grad, og deler av Arktis vil oppleve en stigning på over tre grader. Men alternativet er en framtid der klimaet er så ekstremt at vi hele tiden må kjempe for å overleve – en kamp som vil koste oss dyrt.

I 2018 regnet amerikanske forskere ut hvor bare USA vil spare fram mot århundreskiftet hvis vi satser på grønn teknologi nå og dermed senker antallet ekstreme værfenomener. Resultatet var 1,5 billioner kroner i året.