Drømmescenario: Slik unngår vi klimakatastrofen

Jordens temperatur er i dag på vei raskt oppover, og framtiden truer med voldsomt uvær, mennesker på flukt og hungersnød. Men hvis vi satser kraftig på grønn teknologi, kan vi bremse utviklingen og til og med snu den om få tiår. Stem om du vil droppe kjøttet for å redde barnas framtid – nede i artikkelen.

Året er 2099.

Temperaturen faller litt i år igjen.

I Sør-Amerika brer regnskogen seg igjen, overalt på kloden erobrer bønder landbruksjord tilbake fra ørkener, og i Arktis overlever et lite område med havis nå hver sommer.

Etter en felles innsats har klodens nasjoner presset temperaturen ned mot bare 1,5 grader over nivået før industrialiseringen.

©

Temperaturen på jorda er i dag raskt på vei oppover, men hvis vi satser tungt på grønn teknologi, kan vi bremse utviklingen og til og med snu den på noen få tiår.

Grafen er basert på FNs rapport Special Report: Global Warming of 1.5 °C.

Slik kan framtiden vår komme til å se ut hvis vi handler nå.

I 2015 inngikk verdens land en avtale om å holde temperaturstigningen nede på nettopp 1,5 grader. Kloden har allerede blitt én grad varmere siden industrialiseringen, så vi har bare en halv grad igjen å gå på.

For å nå målet må vi først og fremst bremse de omfattende utslippene av karbondioksid. Men vi trenger også andre tiltak, for selv hvis vi stanset utslippene våre i dag, ville karbondioksiden i atmosfæren fortsette å varme opp kloden til tett på eller til og med over smertegrensen.

Avstemning: Vil du droppe kjøttet hvis det redder barnas framtid?

Kloden har oppvarming til gode

Årsaken til den globale temperaturstigningen vi opplever i dag, er utslipp av drivhusgasser, blant annet karbondioksid og metan, fra energiproduksjon, transport og landbruk.

Gassene fanger en del av varmestrålingen fra jorda og sender den tilbake igjen. Når mengden av gassene stiger, holdes mer stråling igjen, og atmosfæren blir varmere.

I de siste par hundre årene har mengden av karbondioksid økt med 45 prosent, mens mengden metan har steget med 150 prosent.

Temperaturen ville fortsette å stige en stund, selv om vi sluttet å slippe ut CO2.

Etter den globale klimaavtalen i 2015, der en stigning på 1,5 grader ble fastsatt som det endelige målet, har forskerne innsett at det kanskje allerede er for sent å nå det.

Atmosfærens innhold av karbondioksid har steget fra 280 milliondeler til over 410 milliondeler, men temperaturen har ikke nådd en likevekt med dette nivået av drivhusgass. Det innebærer at temperaturen vil fortsette å stige, selv om karbondioksidmengden ble holdt på sitt nåværende nivå. Og den vil antagelig nå 1,5 grader.

Målet er derfor ikke lenger at oppvarmingen aldri kan overstige 1,5 grader. Den vil sannsynligvis krysse den grensen i løpet av noe tiår. I stedet er målet å få temperaturen ned til 1,5 grader igjen før år 2100 og sikre at den holder seg stabil etter dette.

Og det kan vi antagelig rekke hvis vi kutte utslippene våre av karbondioksid kraftig og samtidig gjør en massiv innsats for å fjerne drivhusgass fra atmosfæren.

Kloden må gjøre som Costa Rica

Forskerne mener at utslippene våre av karbondioksid maksimalt må være 2,1 tonn i året per person hvis temperaturen skal stabiliseres omkring år 2100.

Mens noen land – blant annet i Afrika og Sør-Amerika – i dag ligger under den grensen, ligger andre langt over.

I Vest-Europa er tallet mellom tre og seks ganger høyere, og i Nord-Amerika og Australia er det omkring åtte ganger høyere. Det globale gjennomsnittet er i dag om lag fem tonn i året per person.

Boligen skal holde på varmen

I den vestlige verden står bygninger i dag for 40 prosent av energibruken. I fremtiden skal intelligente termostater, solpaneler og gjenbruk av varme gjøre huset helt uavhengig av energi utenfra.

Shutterstock

Varmeveksler

En varmeveksler utvinner varmen av utgående luft og varmer den inngående.

Shutterstock

Tykk isolering

Opptil 50 cm med isolering holder huset varmt om vinteren og kjølig om sommeren.

Shutterstock

Trelagsvinduer

Termoruter med tre lag senker tap av varme og tillater soloppvarming.

Shutterstock

Solceller

Solceller produserer all den elektrisiteten og varmen huset trenger.

Shutterstock

Ny termostat

En intelligent termostat skrur ned varmen om natten eller når huset er tomt.

Shutterstock

Varmepumpe

Pumper varmer opp huset om vinteren og slipper ut varme om sommeren.

Shutterstock

For å få ned utslippene må vi skifte til energikilder som ikke slipper ut drivhusgass. Vi er allerede i gang med den utviklingen, men tempoet må settes kraftig opp.

Flere land, blant andre Island, Norge og Costa Rica, er i dag tett på å få 100 prosent av elektrisiteten sin fra grønne kilder, og amerikanske forskere mener at resten av verden kan oppnå samme mål før år 2050.

Hvis vi for alvor satser på grønn energi nå, kan vi i løpet av århundret skape et globalt nettverk som leverer klimavennlig energi til hele kloden hele døgnet og året rundt.

Områder nær ekvator vil produsere solenergi, og vindbeltene på den nordlige og sørlige halvkulen vil produsere vindenergi. Med et slikt system i verk vil behovet for kullkraftverk forsvinne.

Samtidig må vi fase ut bensinbiler. I flere europeiske land er det nå billigere å kjøre elbil enn bensinbil, og det blir flere elbiler. Men selv i de aller mest klimabevisste nasjonene utgjør elbilene bare noen få prosent av bilparken, så så det er veldig langt fram.

Dessuten trenger vi teknologiske framskritt som kan kutte forurensningen fra bilene enda mer. Produksjonen av elbilenes batterier genererer store mengder forurensning. Det blir kanskje nødvendig å skifte dem ut med brenselceller som går på hydrogen.

Det er imidlertid en rekke problemer med den teknologien.

Fremtidens bil er fælles og førerløs

I Europa stammer ca. 30 prosent av utslippene fra transport, og bilen er den største synderen. Løsningen kan bli et intelligent koordinert system av hydrogenbiler.

Motor kjører på overskuddsenergi

Om få år kan strøm fra grønne energikilder brukes til å spalte vann til oksygen og hydrogen – og det kan brukes som drivstoff.

1

Smale dekk reduserer motstand

Rullemotstand sluker opp mot 15 prosent av energien. Smale dekk kan redusere motstanden med 30 prosent.

2

Datamaskin styrer delebiler

Bilen er selvkjørende og en del av et felles bildelingssystem som gjør at den kan tilkalles via smartteknologi. Kunstig intelligens koordinerer systemet for å redusere bilenes energiforbruk.

3

Bil printes i plast

Hele bilen er 3D-printet i lette, sterke materialer som plast, karbonfiber og lette blandingsmetaller. De nye materialene reduserer vekten, og dermed energiforbruket.

4
© Michelin

Den siste store kilden til karbondioksid er produksjonen av betong. Betong står for om lag åtte prosent av klodens samlede utslipp, og betongindustrien slipper ut tre ganger som mye som flybransjen.
Nye typer klimavennlig betong er på vei inn på markedet, blant annet såkalt biosement, som er produsert ved hjelp av mikroorganismer.

I de siste årene har ingeniører eksperimentert med å skifte ut betong med treverk, og ny teknologi innebærer at trebygninger nå blir 85 meter høye, med 18 etasjer. Den strategien er lovende fordi trær fjerner karbondioksid fra atmosfæren lagrer det i veggene i trehusene.

Men selv om produksjonen av betong vil øke en god del i løpet av de neste tiårene, vil det ifølge Det internasjonale energibyrået være mulig å redusere betongindustriens utslipp av karbondioksid med over 25 prosent før år 2050 – blant annet ved å samle opp og lagre de gassene som slippes ut under produksjonen.

Trær presser ned temperaturen

Teknologien til å kutte utslippene av karbondioksid er allerede til stede, og ny teknologi dukker opp hele tiden. Det vil hjelpe oss med å nå de ambisiøse målene enda raskere.

Imidlertid tyder flere studier på at vi må å supplere denne innsatsen med tiltak som aktivt fjerner karbondioksid fra atmosfæren hvis vi vil forhindre en temperaturstigning på over 1,5 grader.

Flere banebrytende metoder testes nå i praksis rundt om i verden, men det er fortsatt uklart om de er effektive nok til å løse problemet.

Heldigvis finnes det en enklere løsning som vi kan implementere med det samme: planting av skog.

Les FNs rapport om hvordan vi begrenser den globale oppvarmingen her.

Et internasjonalt team av forskere kom i 2017 fram til at gjenopprettelse av tidligere skogområder og vern av skog kunne fjerne mer enn sju gigatonn karbondioksid fra atmosfæren hvert år – mer enn hele Nord-Amerika slipper ut. Og tallet kunne bli over dobbelt så stort hvis vi er villig til å endre på spisevanene våre.

En amerikansk studie viser at amerikanernes kosthold krever nesten åtte ganger så mye matjord som en vegetarisk kost. Og det er særlig storfekjøtt som er synderen – det krever 28 ganger så store arealer som kylling. Ved å kutte ned på storfekjøttet ville vi frigjøre enorme arealer til å plante skog.

Byer dyrker maten

Nye store skoger skal fjerne CO2 fra atmosfæren, og for å få plass til trærne, må vi kutte arealet av landbruksjord. Det skal skje dels ved å spise mindre kjøtt, dels ved å dyrke mat på hustak og enorme drivhus i byene – og fiskeoppdrett i kombinasjon med drivhus skal sikre et høyt utbytte med en minimal arbeidsinnsats.

Avføring gjødsler planter

En tank med fisk leverer næringsrik avføring som ledes til plantene. Fiskene kan for eksempel være maller, som er lette å holde, vokser raskt og kan spises.

Planter renser vannet

Plantenes røtter tar opp næringen fra vannet og vokser raskt. Prosessen renser vannet, som deretter føres tilbake til fiskene.

Og overgangen til et kosthold uten storfekjøtt blir gjort lettere og lettere takket være teknologiske framskritt i matvareindustrien. En ny plantebasert etterligning av kjøttdeig utviklet av det amerikanske firmaet Impossible Foods stjal i 2019 rampelyset under en av USAs største teknologikonferanser.

Det falske kjøttet lukter, smaker og føles som ekte kjøttdeig fordi produsenten har identifisert de proteinene som gir kjøtt den spesielle lukten, smaken og teksturen – og funnet tilsvarende proteiner i planteriket. Firmaet bruker dessuten genmodifisert gjær til å lage noen av proteinene.

Innsats vil spare oss for billioner

Verden i år 2099 blir ganske annerledes enn verden i dag – uansett hva vi gjør. Men hvis vi satser på grønn energi, bærekraftige bygningsmaterialer og nye typer matvarer nå, kan vi skape en framtid der vi lever på våre egne premisser.

Den globale oppvarmingen vil antagelig fortsette i en periode uansett om vi gjør vårt beste – klodens gjennomsnittstemperatur vil stige en halv grad, og deler av Arktis vil oppleve en stigning på over tre grader. Men alternativet er en framtid der klimaet er så ekstremt at vi hele tiden må kjempe for å overleve – en kamp som vil koste oss dyrt.

I 2018 regnet amerikanske forskere ut hvor bare USA vil spare fram mot århundreskiftet hvis vi satser på grønn teknologi nå og dermed senker antallet ekstreme værfenomener. Resultatet var 1,5 billioner kroner i året.