Skrekkscenario: Kloden blir fem grader varmere

Slik kan planetens framtid se ut hvis innholdet av karbondioksid i atmosfæren fortsetter å stige – slik det gjør i dag.

Temperaturen på kloden kan i verste fall stige med over fem grader før utgangen av århundret. Konsekvensen er massive flyktningstrømmer, enorme utfordringer med å skaffe mat og en konstant kamp for å beskytte oss mot katastrofer.

Utslipp stiger fortsatt

En eller ti grader varmere? Forskernes klimamodeller har blitt mye bedre i løpet av de siste tiårene, men de har fortsatt problemer med å håndtere en framtid der vi fortsetter å slippe ut enorme mengder drivhusgasser.

Selv om vi visste akkurat hvor mye karbondioksid vi kommer til å slippe ut, ville usikkerheten om klimaets framtid være betraktelig.

Usikkerheten skyldes blant annet at modellene ikke er perfekte. De kan med stor nøyaktighet simulere klimaet gjennom de siste århundrene, når forskerne fôrer dem med atmosfærens innhold av drivhusgasser, forekomsten av store vulkanutbrudd og variasjoner i solstrålingen.

Til gjengjeld er det fortsatt usikkert hvor godt modellene håndterer en framtid med mer drivhusgasser og store svingninger i mengden is og planter, og kanskje faktorer vi fortsatt ikke kjenner til.

Det store antallet ukjente gjør det vanskelig å beregne akkurat hvor følsomt klimaet er overfor karbondioksid. Tross hundrevis av grundige studier vet vi ikke nøyaktig hvor mye temperaturen vil stige når karbondioksidinnholdet i atmosfæren fordobles.

Noen anslår at stigningen vil ligge omkring 1,5 grader, men andre vurderer den til å ligge på 4,5 grader.

Når innholdet av karbondioksid blir fordoblet i forhold til tiden før industrialiseringen, er avhengig av handlingene våre nå og i framtiden.

Hvis vi fortsetter våre nåværende utslipp av karbondioksid, vil det skje i 2080. Og hvis alle de 9,7 milliarder menneskene i verden i 2050 skal leve som vi gjør i den vestlige verden i dag, skjer fordoblingen før 2060.

Klodens nasjoner har så smått gått inn i kampen for klimaet, men vi har fortsatt lang vei å gå. Tall fra Det internasjonale energibyrået avslører at klodens energiforbruk i 2018 steg med 2,3 prosent i forhold til 2017.

Tallene viser også at brenning av kull, olje og gass sto for hoveddelen av økningen, og dermed steg utslippene våre av drivhusgasser i 2018 med 1,7 prosent i forhold til året før.

Utviklingen går altså fortsatt feil vei – og konsekvensene vil ramme alle innbyggere på kloden.

200 millioner mennesker flykter

Høyere temperatur innebærer at atmosfæren inneholder mer energi – og den energien fungerer som drivstoff for torden og tropiske orkaner. Samtidig vil varmen føre til mer ekstreme nedbørsmønstre.

Våte områder blir ofte våtere, og tørre områder blir ofte tørrere. Lavtliggende kystnasjoner vil bli oversvømt igjen og igjen fra havet eller himmelen.

Og i tørre områder langt fra kysten blir nedbøren så sparsom og temperaturen så høy at landbruk blir umulig.

Resultatet av endringene er med stor sannsynlighet voldsomme flyktningstrømmer. En rekke studier har kommet fram til at klimaendringer vil tvinge omkring 200 millioner mennesker til å flykte fra hjemmene sine i 2050 – og tallet vil antagelig bli mye høyere fram mot slutten av århundret hvis vi ikke bremser utviklingen.

Mye av flyktningstrømmen vil rettes mot det nordlige Europa, der landbruk fortsatt er mulig, og i noen land kan klimaflyktningene komme til å utgjøre mesteparten av befolkningen.

Nord-Europa kan, i motsetning til områder lenger sør, komme til å oppleve en kortvarig framgang innen landbruket, når temperaturen stiger en grad eller to – blant annet fordi planter som mais får bedre forhold.

Tørke og andre ekstreme værfenomener vil imidlertid antagelig bremse framgangen når temperaturen stiger enda mer. Samtidig betyr varmen at en rekke skadedyr sprer seg mot nord.

Det gjelder for eksempel coloradobillen, som kan ødelegge potetavlingen over enorme områder. Dette skadedyret var en betydelig trussel mot matvareproduksjonen i Øst-Europa under den kalde krigen, og i Øst-Tyskland er det eksempler på at barna fikk fri fra skolen for å samle inn så mange som mulig av dem omkring en centimeter lange svarte og gule billen.

I dag dukker billene sjelden opp nord for Tyskland, og når det skjer, dreier det seg bare om noen få eksemplarer – sannsynligvis fordi vintrene er så kalde at billene dør. Men ifølge kinesiske og amerikanske forskere vil en temperaturstigning på mellom to og tre grader gjøre det mulig for billene å spre seg over store deler av Skandinavia.

Varmen vil også bane vei for dyr som bærer på farlige virus.

Det såkalte blåtungeviruset, som spres av visse arter av knott og blant annet rammer kyr og sauer, er allerede på vei opp gjennom Europa – til dels fordi mildere vintre gjør at knotten kan spre seg nordover. Det kan få store konsekvenser for kjøttproduksjonen.

Men varmen vil høyst sannsynlig også ta med seg sykdommer som kan ramme mennesker. Og helsemyndighetene vil dermed stå overfor nye store utfordringer som ikke blir mindre av at befolkningens størrelse i noen områder er mangedoblet.

Byer må mure seg inne

Den voksende befolkningen og det reduserte landbruksområdet vil tvinge oss til å finne nye løsninger når det kommer til å skaffe mat.

Genmodifiserte avlinger som tåler et hardere klima, vil antagelig bli en nødvendighet. Og vi må kutte markant ned på kjøttforbruket fordi produksjonen krever store landbruksområder.

En amerikansk studie kom fram til at vi i 2050 kan spare omkring seks millioner kvadratkilometer jord hvis klodens befolkning skifter til et vegetarisk kosthold.

Samtidig må vi investere i forebygging av oversvømmelser. Kystbyer må mure seg inne bak diker som skal stoppe vannmassene under de voldsomme stormene som hver høst og tidlig vinter vil ramme Nord-Europa. Og dikene vil bare bli viktigere og viktigere i en verden der havnivået i perioder kan stige opp mot fem centimeter i året.

Husene våre må også sikres mot været. Dører og vinduer må forsterkes for å unngå skader under stormer, og tett vegetasjon på taket kan hjelpe med å holde ute ekstrem varme.

Ifølge en spansk studie bremser planter på taket 60 prosent av den inngående varmen – en tiltrengt reduksjon selv så langt nord som Skandinavia, der noen områder vil oppleve at temperaturen om sommeren sjelden kommer under 25 grader om natten.

I en framtid der vi ikke satser mer på grønn energi enn i dag, vil klodens kjente reserver av olje og gass stort sett bli brukt opp. Nødløsningen kan bli å basere verdens energiproduksjon på kull, akkurat som for 200 år siden.

Kull er det massevis av, blant annet i gamle gruver i Tyskland og Polen, men kull er ekstremt forurensende, så effektiv fjerning av blant annet sot og svovel fra de gassene som slippes ut, vil bli nødvendig. En slik luftrensing vil kanskje kreve 30 prosent av den produserte energien.

Til syvende og sist er grønn energi antagelig vår eneste mulighet. Dessverre vil de voldsomme uværene innebære at vindmøller og solceller hele tiden krever omfattende vedlikehold for store summer.

Om temperaturen virkelig vil stige fem grader, er fortsatt uvisst, men de fleste studier peker på at en betydelig stigning er uunngåelig hvis vi ikke handler nå.

Og selv en stigning på en grad eller to vil få alvorlige konsekvenser.

Uansett hva som skjer, vil en stor del av vår teknologiske utvikling komme til å handle om å beskytte seg mot klimakatastrofer og sikre at vi fortsatt kan få oppfylt våre mest grunnleggende behov.

Men ifølge klimaforskeren Katherine Richardson svarer denne typen klimatilpassinger til å ta paracet mot en livstruende betennelse som vi for lengst kunne ha utryddet med antibiotika – i form av grønn energi.

Det finnes håp

Der heldigvis en del vi kan gjøre for at klimakatastrofen ikke blir en realitet. I artikkelen under forteller vi hvordan året 2099 kan se ut hvis vi tar oss sammen - nå.

Her er drømmescenariet for året 2099: