«Slik det ser ut nå, vil klodens gjennomsnittstemperatur bli mye høyere, antagelig et sted mellom 2,6 og 2,8 grader når vi nærmer oss 2100», sier han.
Parisavtalen ble inngått på det internasjonale klimatoppmøtet i 2015.
Den gangen ble stats- og regjeringsledere enige om å jobbe for å begrense oppvarmingen av kloden. Målet er at temperaturen i 2100 ikke skal ha steget mer enn 1,5–2,0 grader sammenlignet med nivået før industrialiseringen.
Jorden er allerede 1,1 grad varmere enn i 1880.
Målet om å holde temperaturstigningen under 1,5 grader kan vi vinke farvel til, mener Mernild. Det gjelder uansett hva som gjøres nå.
Grensen krysses snart
«Det når vi antagelig innen ti års tid. Vi burde ha kuttet for mange tiår siden, og med den tregheten som finnes politisk, vil vi antagelig se temperaturstigninger som passerer 2,0 grader», sier klimaprofessoren.
Dermed ser ikke verden ut til å nå Paris-avtalens mål på 2,0 grader.
Anslag fra FNs klimapanel viser at grensen antagelig krysses ved slutten av 2040-tallet.
«For å unngå det må vi kutte langt mer enn vi har gjort til nå. Vi må også bli flinkere til å fange og lagre karbon fra atmosfæren. Så vi er nok litt sent ute», sier Mernild.
Han kaller det «veldig, veldig vanskelig» å holde temperaturstigningen under 2,0 grader.
Selv om det kan virke lite med en temperaturstigning på 2,0 grader, sammenlignet med 1,5 grader, har det en voldsom effekt.
Havet vil stige, havet i Arktis blir isfritt hvert tiår i stedet for hvert århundre, og levesteder for mange insekter, planter og virveldyr blir rammet.
Jordens heteslag vil også endre været.
«Framover ser vi dels et varmere klima, et våtere klima og et mer ekstremt klima», sier Mernild.