Metangass står for 25 prosent av den globale oppvarmingen. Derfor er den sammen med CO2 en av de mest ødeleggende drivhusgasser.
Forskere har lenge spekulert på hvordan de kan fjerne metanet fra luften – og selv om de kan fjerne metanet fra atmosfæren vår, så vet de ikke hva de skal gjøre med den.
Løsningen finnes kanskje allerede i vår nærmeste natur, viser forskningsresultater fra amerikanske Northwestern University som handler om å isolere og studere et enzym som kan gjøre metan om til drivstoffet metanol.
Fettmolekyler viste seg å være nøkkelen
Det har lenge vært kjent at det finnes bakterier som lever av metan. De gjør gassen om til metanol (tresprit), og hvert år fanger disse metanotrofe inn bakterier om lag tredve millioner tonn metangass.
Forskningsverdenen har forgjeves forsøkt å få oversikt over hvordan et enzym i disse bakteriene kan skape den kjemiske prosessen som forvandler metanet til flytende drivstoff, for enzymet har vist seg å være ekstremt vanskelig å undersøke siden det sitter fast i bakteriens cellemembran.
Og det er her forskergruppen fra Northwestern University har oppnådd det store gjennombruddet. De har funnet ut hvordan man kan studere det spesielle enzymet i bakteriene og bruke det i kampen mot global oppvarming.
Forskerne brukte en teknikk der de oppløste noen fettmolekyler i membranen for deretter å «trekke» enzymet ut.
For ikke å ødelegge enzymet ble det umiddelbart satt inn i en kunstig cellemembran som etterligner den originale membranen, og det har nå gjort det mulig for forskerne fra Northwestern University å studere den kjemiske reaksjonen som skjer når bakterien gjør om metan til metanol.
Enormt potensial for klimaet
Ved å fryse enzymet ned med et såkalt kryoelektronmikroskop kan forskerne kontrollere enzymet mens det undersøkes – og da kan ingeniører begynne å bruke bakteriene i moderne biokjemisk teknologi, konkluderer forskergruppen.
Industribedrifter kan i dag framprovosere en kjemisk reaksjon som gjør om metan til drivstoff, men det krever et enormt trykk og en temperatur på over 1300 grader, noe som er en dyr og ressurskrevende prosess.
De metanotrofe bakteriene gjør derimot om metan til drivstoff ved romtemperatur, og det vil være billig å produsere.
Bakteriene kan brukes til å høste metan i forbindelse med såkalt hydraulisk oppsprekking (fracking) og andre forurensningskilder, eller brukes til å rense oljesøl.
Den metanolen som dannes fra metanet, kan for eksempel brukes til å generere elektrisitet eller som drivstoff til brenselceller i CO2-nøytrale biler.