Hva er metan?
Metan har formelen CH4 og er en veldig kraftig drivhusgass. Gassen dannes først og fremst ved nedbryting av organisk materiale, der det oppstår en kjemisk forbindelse mellom karbon og hydrogen.
Metan kan holde på 84 ganger så mye varme som CO2, så den forsterker drivhuseffekten.
Mesteparten av metanet på jorden finnes ikke i atmosfæren, men er innesperret som store depoter av gass i de frosne jordlagene på bunnen av Nordishavet.
Den globale oppvarmingen får imidlertid denne isen til å smelte, noe som er en enorm trussel mot klimaet.
Global oppvarming og varme havstrømmer frigir store mengder metangass fra bakken. Resultatet er tusenvis av metanbobler under isen.
Hva er forskjellen på metan og CO2?
Metan er en potent drivhusgass som er bedre til å holde på varmen enn CO2.
Gassen er imidlertid også en såkalt kortlivet klimagass med en halveringstid i atmosfæren på 10–12 år.
Det innebærer at metan bare gjør halvparten så mye skade etter nesten et tiår i atmosfæren.
Etter 500 år vil metangassen stort sett være forsvunnet, og det samme vil den oppvarmende virkningen.
Til sammenligning har CO2 en halveringstid på om lag 35 000 år i atmosfæren, men den er ikke like skadelig som metan de første 10–12 årene.
Hvordan påvirker metan klimaet?
Metan er, på samme måte som andre drivhusgasser, i stand til å absorbere og sende ut varmestråling fra bakken, og det gjør at jorden holdes varm.
Utslipp av metan skaper en forsterket drivhuseffekt, noe som får temperaturen på jorden til å stige.
Og disse utslippene er allerede et problem.
Ifølge en rapport utgitt i tidsskriftet Nature i 2020 har andelen metan i atmosfæren steget med 150 prosent de siste 30 årene.
FNs klimapanel mener at metan i dag er skyld i nesten 20 prosent av den menneskeskapte globale oppvarmingen, mens CO2 står for om lag 75 prosent.
Ifølge USAs geologiske institutt utgjør en destabilisering av metan i de arktiske områdene et av de fire alvorligste scenarioene som kan utløse plutselige klimaendringer.
Metan i permafrosten er ikke bare et problem på havbunnen i Nordishavet. Under permafrosten i Canada og Sibir ligger store depoter av metan som slippes ut i takt med at de globale temperaturene stiger.
Dessuten viser dansk forskning fra 2018 at innlandsisen på Grønland også slipper store mengder metan ut i atmosfæren.
Slik forsterker metan drivhuseffekten
Varme havstrømmer smelter Arktis
Den globale oppvarmingen har fått temperaturene i Atlanterhavet til å stige. Når de varmere havstrømmene fra Atlanterhavet strømmer inn i Nordishavet ved Svalbard, øker havtemperaturene også her.
Metangass bobler opp til overflaten
Varmere havvann i Arktis smelter permafrosten på havbunnen. Permafrosten (også arealene på land) inneholder om lag 1,4 gigatonn metangass. Ved opptining stiger metanet opp til havoverflaten som små luftbobler.
Metan forsterker drivhuseffekten
Metan blandes ut i atmosfæren og forsterker drivhuseffekten. Sammen med de andre drivhusgassene fanger metan en del av varmen fra solen og sender den tilbake mot jorden, noe som forsterker den globale oppvarmingen.
Hvor kommer metan fra?
Metan er en drivhusgass som hovedsakelig er menneskeskapt.
60 prosent av metanet i atmosfæren stammer fra menneskelig aktivitet, særlig i landbruket, mens 40 prosent først og fremst blir utløst av våtområder i naturen som for eksempel sumper.
I alt slippes det ut omkring 570 millioner tonn metan i atmosfæren hvert år.
De største utslippene stammer fra kuer og andre drøvtyggende dyr.
Dyrenes avanserte fordøyelsessystem bryter ned mikrober i de plantefibrene de spiser, og nedbrytningen setter gang i en gjæringsprosess der det blant annet dannes metan.
Når kua raper eller fiser, skiller den ut metan til atmosfæren. En melkeku slipper i gjennomsnitt ut 500 liter metangass om dagen.
Utvinning av olje og gass bidrar også til utslippene av metan i atmosfæren.
I en studie fra 2020 avslører forskere fra det amerikanske Rochester University at olje- og gassindustrien siden 1870-tallet har sluppet ut mellom 25 og 40 prosent mer metan enn man tidligere har trodd.
Resultatet bygger på analyser av iskjerner boret ut på Grønland, som inneholder informasjon om fortidens klima – inkludert mengden av metangass i atmosfæren, som er fanget i små luftbobler i isen.
Hva slipper ut mest metan?
Studien The Global Methane Budget viser en stigning i metanutslippene fra 2000 til 2017. Her er tallene for metanutslipp på global plan i 2017, som er siste år for opptellingen:
- Landbruk og søppel – 240 millioner tonn
- Våtområder (sumper og lignende) – 200 millioner tonn
- Bruk og produksjon av fossilt drivstoff (kull, gass, olje) – 131 millioner tonn
- Andre naturlige utslipp (permafrost, hav, ville dyr og lignende) – 50 millioner tonn
- Brenning av biomasse og biobrensel – 36 millioner tonn
Mennesker slipper og ut metan – men det er veldig lite. Et menneske slipper ut om lag 0,12 kilo metan i året, mens en ku slipper ut 1000 ganger så mye. En milliard kuer slipper ut altså hvert år 130 ganger mer metan enn klodens 7,7 milliarder mennesker.
Hvordan kan metan brytes ned?
Kampen for å bremse utslippene av metan og desarmere den tikkende bomben under klimaet vårt er heldigvis allerede i full gang.
Forskere fra hele verden arbeider for eksempel for å utvikle nytt fôr til kuene, noe som vil begrense utslippene av drivhusgassen.
Produksjonen av metan i vommen på kuene kan for eksempel reduseres med opptil ti prosent ved tilsetning av fett i fôret, viser forskning.
Forskere mener at en endring i fôret kan kutte utslippene av metan fra kyr. Det forskes blant annet på å legge til fett og tang.
Andre undersøker om det er mulig å fange inn metan i luften og gjøre gassen om til CO2, som er mindre kraftig.
I en studie fra 2019 argumenterer forskere for å sette en rekke opp vifter som suger til seg luft og konverterer metan til CO2 gjennom en katalysator laget av metall, for eksempel zeolitt.
Ved å forvandle metan til CO2 vil løsningen kunne redusere den globale oppvarmingen med en sjettedel, er påstanden.
Satellitter skal redusere metanutslipp
I februar 2018 forulykket en liten boreplattform i Ohio i USA. Ulykken fikk ikke mye oppmerksomhet i media, kanskje særlig fordi oljeselskapet bak, ExxonMobil, var raskt til å dysse ned hele saken.
Det endret seg da nederlandske forskere året etter gransket overvåking av metangasser fra en satellitt.
I en studie fra 2019 forteller forskerne at lekkasjen fra gassboringen i Ohio slapp ut 120 tonn ut metan i timen i 20 dager.
Det vil si at det på få timer ble sluppet ut mer metan enn flere nasjoner gjør på et år. Utslippet var det største i USAs historie.
Ingen vet med sikkerhet hvor mange «skjulte» lekkasjer av metan som faktisk finner sted fra industri og produksjon av fossilt drivstoff, eller hvor stort bidraget er i forhold til den samlede andelen som pumpes ut i atmosfæren hvert år.
Men det kan satellitter være med på å tegne et mye klarere bilde av. Og det trenger ikke bare å dreie seg om store lekkasjer som den i Ohio.
I begynnelsen av 2020 brukte den kanadiske bedriften GHGSat en satellitt til å dokumentere den minste lekkasjen av metan som noensinne er målt fra verdensrommet. Lekkasjen fant sted i den kanadiske provinsen Alberta.
Video: Se GHGSats satellitt bli sendt av sted med ESA-rakett
2. september 2020 får det kanadiske firmaet GHGSat sendt opp sin andre metanregistrerende satellitt, Iris, ut i verdensrommet fra ESAs rombase på Fransk Guyana. Satellitten ble fraktet med ESAs rakett Vega.
Firmaet har senere sendt av sted enda en satellitt og forventer å ha ytterligere åtte klare til å dokumentere utslipp før 2022.
GHGSat har dessuten lansert et interaktivt kart som viser utslippene av metan på verdensplan.
Kartet er basert på målinger foretatt av egne aktive satellitter. Du kan se kartet her.
Det kanadiske firmaet får imidlertid snart konkurranse. Det amerikanske firmaet Bluefield Technologies planlegger å sende opp en rekke satellitter i 2023 med enda skarpere oppløsning i bildene.
Dessuten arbeider den amerikanske organisasjonen Environmental Defense Fund for å lansere sin egen satellitt, MethaneSAT, innen de neste par årene. MethaneSAT kan fange opp små metanutslipp over enorme avstander.