Når du kjøper kokosnøtter, kiwier og andre eksotiske matvarer, er du med på å øke verdens CO2-avtrykk – mye mer enn du så langt har blitt fortalt.
En ny australsk studie har vist at knapt en femtedel av den globale matvareproduksjonens CO2-utslipp – 30 prosent av hele verdens utslipp – stammer fra frakten av importerte matvarer.
Det betyr at seks prosent av verdens samlede CO2-avtrykk kommer fra transport av matvarer, noe som for eksempel er mer enn 15 ganger mer enn Storbritannias samlede utslipp.
Sju ganger høyere enn forventet
Forskerne fra Universitetet i Sydney oppgir i forskningsrapporten sin at transporten av den eksotiske matens miljøpåvirkning er opp mot 7,5 ganger høyere enn tidligere studier har vist.
Forskerne har kommet fram til resultatetene ved å undersøke transporten av mat og drikke med tog, fly, skip og lastebiler mellom 74 land.
Deretter har de sett nærmere på avstandene mellom land med matvareproduksjon og de landene der maten til syvende og sist havner på tallerkenene.
I absolutte tall ender de årlige CO2-utslippene fra matvaretransporten årlig opp på tre gigatonn, om lag halvparten fra lastebiler.
Ikke overraskende er det matvareimporten i velstående land som fremfor alt påvirker klimaregnskapet i negativ retning.
For eksempel kommer 46 prosent av CO2-utslippene fra USA, Tyskland, Frankrike og Japan, selv om de fire landene til sammen bare rommer 12,5 prosent av verdens befolkning.
Lokale planter er veien fram
Matvareforskningen har i de siste årene fokusert på klima-gevinsten ved å spise planter i stedet for kjøtt.
Men i kjølvannet av studiet advarer forskerne generelt mot å fylle handlekurven med matvarer fra fjerne områder – selv om det er frukt og grønnsaker.
For transporten av frukt og grønnsaker står for en tredjedel av matvaretransportenes CO2-utslipp siden de vanligvis fraktes under temperaturkontrollerte forhold, i for eksempel kjølevogner.
Forskerne anbefaler derfor kosthold som består av lokale matvarer, noe som betyr mat og drikkevarer produsert innen 160 kilometer fra boligen din.
CO2-vennlige transportmidler under utvikling
Lastebiler
Den store klimasynderen på transportområdet er lastebiler. Det jobbes nå intenst for å ta i bruk batterier som alternativer til dagens dieselmotorer.
Problemet med elektriske lastebiler er imidlertid den enorme vekt, og at batterier veier det samme når de er tomme som når de er fulle. Vektproblemet påvirker sluttprisen på lastebilene.
For eksempel har Tesla utviklet lastebilen Semi med en rekkevidde på om lag 500 kilometer, som koster om lag 1,8 millioner kroner.
Til sammenligning kan transportører kjøpe en tradisjonell lastebil til om lag halvparten av prisen som kjører dobbelt så langt på en full tank – og som kan fylles opp igjen markant raskere enn el-lastebilene kan lades opp.
Fly
Elektriske fly til matvaretransport strever også med vekten.
Likevel har utviklingen av klimavennlige fly vist lovende tegn i de siste årene.
Flyselskapet American Airlines har for eksempel kjøpt 100 CO2-frie fly med 19 seter fra den svenske gründerbedriften Heart Aerospace. Flyene forventes i rutefart på kortere distanser over USA i 2026.
Flyprodusenten Wright Electric forventer å sende et elektrisk fly med 100 passasjerer i rutefart i løpet av de neste fire årene – og senest i 2030 ha et passasjerfly med 186 seter og en rekkevidde på nesten 1300 kilometer klart til flyselskapet EasyJet.
Skip
I skipsindustrien eksperimentertes det også med å kvitte seg med fossilt drivstoff.
Siste skudd på stammen er å sette seil på de store tankskipene, selv om det er en over 5000 år gammel teknologi.
Transportselskapet Michelin – trolig mest kjent for dekkene sine – har arbeidet med å heise seil på enorme skip for å unngå CO2-utslipp.
Det danske fraktselskapet Mærsk har i fjor annonsert at bedriftens første CO2-nøytrale fraktskip vil sjøsettes i 2023.
Så mye kan lokalt kosthold spare
Selv om alle i hele verden skifter til å spise lokalt dyrket mat, vil det fortsatt være klimamessige transportkostnader.
Ifølge de australske forskerne kan innkjøp av lokale matvarer spare utslipp på om lag 0,38 gigatonn, noe som svarer til Storbritannias årlige CO2-utslipp.
Men dette scenarioet er stort sett urealistisk, siden sultne mager i flere land er avhengige av matvareimport.
De australske forskerne står imidlertid fast på at forbrukerne i rike land bør unngå å kjøpe mat utenfor lokale sesongdyrking siden slike matvarer alltid må transporteres langveisfra.