I de siste årene har kloden opplevd en rekke urovekkende begivenheter. Tusenvis av havfugler, sjøløver og bardehvaler er skylt opp langs kysten av Alaska, og korallene i Australias Great Barrier Reef har for tredje gang på bare fem år blitt utsatt for en dødelig massebleking.
Det er bred enighet om at det er klimaendringene som ligger bak, og flere forskere advarer om at vi kan være på vei mot rask kollaps i økosystemer over hele kloden.
En studie offentliggjort i tidsskriftet Nature viser oss for første gang noe om når kollapsen kommer.
Massedød truer fra 2030
Ofte forestiller vi oss klimaendringene som en gradvis prosess, men den nye forskningen konkluderer med at økosystemene ikke forfaller gradvis. Det skjer plutselig.
Når temperaturstigninger rammer et område der flere arter lever sammen i et stabilt klima, vil dyrene forsøke å tilpasse seg. Mange arter har ingen steder å flykte, og noen vil bli utryddet.
Det kan skape en dominoeffekt i økosystemet, som raskt utrydder en rekke andre avhengige arter. Blir det for varmt for insektene, har ikke fuglene noe å spise. Blir det for varmt for biene, kan ikke plantene reprodusere seg – og så videre.
De britiske og amerikanske forskerne som står bak studien., har studert mer enn 30 000 arter – fisk, planter, pattedyr, reptiler og amfibier – for å finne ut når globale temperaturstigninger vil skape kritiske temperaturnivåer i økosystemene.
Ved den nåværende temperaturstigningen kan tropiske skoger bli rammet så tidlig som 2030, fordi flere arter omkring ekvator allerede lever tett på sin varmetoleranse. Økosystemer på andre breddegrader kan oppleve plutselige kollaps omkring 2050.
Parisavtalen kan kjøpe oss tid
Men på samme måte som kurven for COVID-19-smitte kan flates ut ved å holde avstand, kan vi utsette de plutselige kollapsene i økosystemene ved å holde temperaturen nede.
Hvis den globale temperaturstigningen holdes under Paris-avtalens 2 grader, kjøper vi ifølge forskerne tid til å undersøke nye løsninger som kan redde økosystemene.
Jo mer tid, desto bedre sjanse har vi for å utvide antallet beskyttede naturområder og hjelpe dyr med å migrere til andre områder. Eller kanskje til og med «assistere» evolusjonen, som man blant annet har gjort i korallrev ved å pare ulike koraller og skape nye, sterkere arter.
Men det krever noen tiår med arbeidsro.