Som taktt ut av en actionfilm rager Heliomax i Lancaster i California mot himmelen – som dommedagsmaskinen til en superskurk.
Men maskinen, som involverer 400 datastyrte speil i TV-størrelse og et solstråleabsorberende tårn, har et helt annet formål.
Heliomax skal redde kloden fra 2 milliarder tonn CO2 som vi hvert år slipper ut når vi produserer betong og mørtel ut av sement.
Spei, sol og sement
Når et stoff omdannes under kraftig varme, kalles prosessen kalkbrenning.
Det av er bare ett av de mange trinnene som skal til for å skape sement, som vanligvis er en blanding av leire og kalkstein.
Blandingen må varmes opp til 750 grader. Deretter kalkbrennes det med tørr, varm luft.
Denne prosessen krever store mengder energi, og forskerne håper den nå kan erstattes av en mer bærekraftig metode.
Et hvitglødende øye - som blunker
Heliomax-tårnets solstråle-absorberende plate er egentlig svart. Her er den nærmest hvitglødende pga. all den energien den mottar. Platen kan nå en temperatur på 982 grader celcius. Det svarer til nesten en femtedel av solas overflatetemperatur.
Når de 400 algoritmestyrte speilene sender reflekterte solstråler mot en lysabsorberende plate øverst i tårnet, ser det ut som et hvitglødende øye.
Og det er i «øyet» magien skjer. Herfra ledes solenergien nemlig videre til en liten sementovn som varmes opp og driver kalkbrenningne – uten andre former for energi enn sola.
Men sola skinner ikke alltid: noen ganger glir skyer inn foran sola. Det gjør at «øyet» blunker – og det skaper en uregelmessig oppvarming av sementen.
En annen utfordring er at forskerne bak Heliomax bare har produsert få få kilo sement, mens byggebransjen vil ha en maskin som kan håndtere tusenvis av tonn. Det er fortsatt et stykke fram til det kan skje.
Men øyet til Heliomax ser unektelig mot en lysere framtid innen sementproduksjon.