Kloden smelter i dødelig hetebølge

Brenning av kull, olje og gass fører til utslipp av CO₂, som forårsaker drivhuseffekt og gjør kloden varmere. Siden utslippene skjøt fart med industrialiseringen på midten av 1800-tallet, har den globale gjennomsnittstemperaturen steget med én grad.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men akkurat nå slipper vi ut mer CO₂ enn noen gang, så endringene vil bare bli større i årene som kommer.

Hvis vi ikke reduserer utslippene, vil den globale gjennomsnittstemperaturen trolig stige med ytterligere minst to grader før år 2100. I beste fall kan vi kanskje nøye oss med en stigning på en halv grad, men uansett vil den økte temperaturen vise igjen i dødstallene.

I en ny rapport anslår EUs klimaeksperter at når kalenderen viser år 2100, vil 30 000 mennesker dø av varme i Europa i et gjennomsnittsår.

Det skjer hvis temperaturen stiger bare 0,5 grader ekstra. Med en stigning på to grader ender det årlige dødstallet på 90 000.

En halv grad kan drepe titusener fordi temperaturstigningen er et gjennomsnitt som dekker både perioder med lavere temperatur og flere perioder med ekstreme hetebølger.

Varme er i dag værfenomenet som dreper flest, og hvis tapstallene skal reduseres og det skal være levelig i de tettest befolkede områdene, krever det at vi tilpasser byene våre. Og det er nettopp det ingeniører er i full gang med.

Kroppen blir overopphetet

Kroppen trenger en kjernetemperatur på 37,5 °C for å fungere optimalt. Temperaturer over 30 grader i omgivelsene kan være ubehagelige, men kroppen kan fortsatt kvitte seg med varme ved å svette.

Svette hjelper til med å holde temperaturen nede ved å fordampe fra overflaten, men hvis luften når omkring 37 °C, reduseres effekten av svetting, og kroppen får vansker med å holde seg nedkjølt.

Når kjernetemperaturen stiger, begynner kroppen å gå i stå. En kroppstemperatur på mellom 37,5 °C og 40 °C kalles overoppheting og medfører først ubehag. Hvis kroppstemperaturen passerer 40 grader, er det snakk om heteslag, som kan være livstruende.

Du får hodepine, blir forvirret og snakker usammenhengende. I verste fall er neste trinn kramper, lavt blodtrykk, koma og til slutt hjertestans.

Derfor er det viktig å beskytte seg mot ekstreme temperaturer, og det kan man gjøre med å drikke nok vann, holde seg i skyggen og unngå fysisk aktivitet i varmen. Men aktiv nedkjøling – klimaanlegg – kan også hjelpe.

Kald luft gir varmere klima

Et klimaanlegg har en innedel og en utedel: Innendørs ledes et kjølemedium inn i en fordamper med lavt trykk slik at væsken går over i gassform og blir kald.

I utedelen setter en kompressor gassen under trykk igjen slik at den kondenserer til væske og blir varm. Dermed flyttes varmen fra innsiden og ut, akkurat som i et kjøleskap. Men prosessen koster energi.

Strømforbruket er avhengig av temperaturforskjellen mellom inne og ute, men hvis temperaturen i en bolig skal holdes 10 grader under utetemperaturen, kan forbruket lett være 10–20 kWh i døgnet – 3500–7000 kWh per år.

Det er omtrent like mye strøm som en gjennomsnittsfamilie bruker på alt annet i husholdningen.

Produksjonen av denne strømmen slipper ut 1–2 tonn CO₂ per år, og når det ganges opp med antallet husstander, gir det uhyre store utslipp.

I USA anslår myndighetene at det hvert år brukes om lag 235 milliarder kWh på nedkjøling av private hjem.

For å produsere den mengden strøm slippes ut det omkring 160 millioner tonn CO₂ – mer enn tre ganger så mye som Norges samlede utslipp.

Energiforbruket gjør den aktive nedkjølingen av luft til en dødsspiral. Bruk av klimaanlegg fører til utslipp av CO₂, som får temperaturen til å stige slik at behovet for klimaanlegg vokser enda mer.

Kulden kommer nedenfra

En mer bærekraftig form for nedkjøling ligger rett under føttene våre. Noen meter nede i bakken er temperaturen noenlunde konstant gjennom året: Om vinteren er jorden varmere enn luften, og om sommeren er det omvendt.

Jordvarmeanlegg utnytter temperaturforskjellen til å opp varme hus om vinteren, men bakken kan også brukes til å kjøle ned bygninger om sommeren via et passivt kjølesystem som ikke bruker strøm.

Den varme uteluften trekkes ned i underjordiske kanaler der jorden kjøler den ned. Kanalene munner ut inne i bygningen, der den kjølige luften holder temperaturen nede.

Etter hvert som luften varmes opp, stiger den opp og slippes ut gjennom ventiler eller et soltårn – en svartmalt «skorstein» på siden av bygningen som varmer luften enda mer opp og dermed skaper et sug oppover.

Den varme luften skaper et undertrykk inne i huset som suger inn ny, avkjølt luft via de underjordiske kanalene.

På halvøya Coney Island i New York i USA holder man på å bygge et leilighetskompleks med 463 boliger som skal kjøles ned etter denne oppskriften.

Under bygningen ledes luften gjennom 153 sjakter som ikke ligger vannrett, men er boret opptil 150 meter ned under bakken. Her nede er lufttemperaturen konstant – og mye lavere enn de opptil 40 °C som storbyen kan oppleve om sommeren.

I Harare i Zimbabwe har kjøpesenteret Eastgate utnyttet passiv kjøling siden det åpnet i 1996. Arkitekten, Mick Pearce, fikk inspirasjon til bygningen fra termitter.

De små insektene bor i et tårn der underjordiske passasjer gir en kontinuerlig innstrømning av kjølig luft som stiger opp gjennom tårnet og kjøler det ned.

Etter samme prinsipp skapte Pearce et moderne kjøpesenter som bruker 90 prosent mindre energi på kjøling enn et tilsvarende konvensjonelt bygg.

Både det afrikanske kjøpesenteret og leilighetskomplekset i New York er bygd for å vare i mange år. Gjennom årene blir den samlede energisparingen enorm, men bygningers høye levealder er også et problem fordi effektive passive kjølesystem må legges inn allerede når huset tegnes.

Det er vanskelig å få bygd inn kald luft fra undergrunnen i eksisterende hus, som vil stå i mange år.

Hvit maling kjøler ned ørkenby

Heldigvis er det andre snarveier til å gjøre det litt mindre ulidelig å være i en storby når hetebølgen rammer. En av dem er noe så enkelt som hvit maling.

I den amerikanske millionbyen Phoenix kan temperaturen komme opp i 50 °C om sommeren, og hvert år blir om lag 300 av byens innbyggere ofre for varmen.

Den ekstreme varmen i byen får en ekstra puff av den svarte asfalten som dekker opp mot 25 prosent av arealet i byen. Svart asfalt tar opp en stor del av sollyset og blir svært varm.

Det har fått myndighetene til å forsøke seg med å male veiene i en lys farge. Så langt er 100 kilometer svart asfalt malt lys, og effekten er god.

Temperaturen langs de lyse gatene er 10–12 grader lavere enn på sammenlignbare strekninger. Dessuten reduseres risikoen for at asfalten blir myk i varmen og skades av tunge kjøretøyer.

Bystyret vil nå utvide prosjektet, men andre enkle løsninger kan også beskytte mot den verste varmen.

I skyggen fra trær er temperaturen 20 grader lavere enn i direkte sol, og hvis trærne er store nok, kan de kaste skygge på glovarme bygninger.

Trær har også en effekt på lang sikt. Et 20 år gammelt tre har tatt opp om lag fem tonn CO₂, som dermed ikke bidrar til drivhuseffekten i atmosfæren.