Klimakaos truer det rene vannet

Vann er en forutsetning for liv

Når vi leter etter liv andre steder i universet, regner vi vann som en avgjørende forutsetning. Uten vann, ikke noe liv. Kroppen din består av 60 prosent vann, og 90 prosent av blodet i årene dine er vann.

På den blå planeten vår finnes det om lag 1,4 milliarder km³ vann. Hvis vi fordeler det likt, er det 180 milliarder liter til hvert menneske på jorden. Men bare 4,5 milliarder liter av din porsjon er ferskvann, og om lag to tredjedeler av ferskvannet er frosset i polaris, isbreer og permanent snø. Likevel er det millioner av liter vann til hver av oss, men vannforsyningen er under press, og klimaendringer gjør problemet verre.

I framtiden vil vi oppleve lengre tørkeperioder, og stigende havvann kan forurense kystnære ferskvannskilder med salt. FN anslår at en av fire verdensborgere i 2040 vil ha problemer med å få tak i rent vann.

I dag er det allerede en rekke storbyer der som har problemer med å skaffe nok vann. Verdens metropoler ligger som regel nær ferskvannskilder som elver og innsjøer, men senere har de vokst til en størrelse som gjør vanntilførselen praktisk vanskelig.

Mexico by, med 20 millioner innbyggere, ligger for eksempel i et gammelt sumpområde der det en gang var mer enn nok vann. Etter hvert som byen har vokst, har sumpene blitt drenert og innsjøene fylt ut, og i dag får byen tilført halvparten av ferskvannet sitt langveisfra. Global oppvarming med tørkeperioder og hyppige skybrudd er gift for vannforsyningen i byer som Mexico by.

Tørstende by drukner i regn

Når det regner, er det ikke lenger sumper, innsjøer eller elver til å ta opp vannet, så kloakksystemet flommer over, og skittent vann skyller gjennom gatene før det ledes vekk.

I noen storbyer er vannforsyningen så ille at myndighetene regner seg fram til en «dag 0» der det rett og slett ikke er mer vann. Det skjedde for eksempel i Cape Town i Sør-Afrika i 2018, da byens 6 millioner innbyggere holdt på å gå tom for vann. Katastrofen ble bare avverget fordi innbyggerne halverte forbruket sitt.

Chennai i India opplever lignende situasjoner. Her er de fleste av byens 8 millioner innbyggere avhengige av vann fra tankbiler. Endeløse rekker ruller hver dag inn i byen – selv i perioder med nedbør. Det er selvsagt en både dyr, komplisert og sårbar forsyning, så i leilighetskomplekset Akshaya Adora tester man nå et nytt system som er enkelt, og som kan gi ferskvann til beboerne.

Når det regner, ledes vannet fra tak, plasser og gangstier ned i regnvannskanaler og herfra fram til et filtreringsanlegg. Her renses vannet og ledes videre til tanker, slik at det er tilgjengelig i tørkeperioder.

Regnvannsoppsamling er en velprøvd og effektiv løsning som finnes i mange størrelser – fra en enkel hytte i Afrika til den internasjonale flyplassen i Frankfurt, der regnet som faller på en 28 000 m² stor terminalbygning, samles opp og gjenbrukes til bruk i blant annet toaletter. Dermed sparer flyplassen omkring 1 million m³ vann hvert år.

Regnvann kan ikke drikkes

Gjenbrukt regnvann kan dessverre ikke drikkes uten videre. Skitt fra oppsamlingsstedet er vanskelig å fjerne, så regnvannet er som regel klassifisert som «gråvann» som kan brukes til for eksempel rengjøring, klesvask eller vanning. Før vannet kan drikkes, krever det ytterligere rensing. Det kan gjøres i store, sentrale renseanlegg, men i utviklingsland er slike anlegg sjeldne, så i en by på landet kan rent vann være mangelvare selv om byen har en brønn.

I en slik situasjon kan lokal rensing være nødvendig, og det er nettopp det Water Box er skapt for. Den mobile renseenheten, som er på størrelse med et kjøleskap, er utviklet for å hjelpe innbyggerne i byen Flint i Michigan i USA.

Flint mangler egentlig ikke vann, men som så mange andre steder er byens vannledninger dårlig vedlikeholdt, og i 2014 oppdaget man veldig høye forekomster av bly og den farlige bakterien legionella i drikkevannet. Det fikk en gruppe gründere til å utvikle Water Box. Her ledes det forurensede vannet gjennom seks veldig fine mekaniske filtre, et aktivt kullfilter og et UV-filter som dreper bakterier.

Boksen kan levere om lag 40 liter rent vann i minuttet, og gründerne vil ta i bruk Water Box over hele verden. Flint-versjonen er optimalisert for å fjerne bly og legionella, men filtermodulen kan også skreddersys til forurensningskilder som virus eller parasitter, og Water Box er enkel og robust nok til å kunne brukes i utviklingsland. Her kan den sammen med regnvannsoppsamling og et solcelleanlegg forsyne en landsby med rent drikkevann.

Men Water Box krever vannforsyning, og i en afrikansk landsby må man ofte gå flere timer for å komme til en kilde – som noen ganger er tørket ut. I den situasjonen kan et annet apparat være løsningen: Majik Water, som kan produsere vann ut av det blå.

Jordens atmosfære inneholder 13 000 km³ ferskvann. Det er seks ganger så mye som i alle verdens elver og bekker til sammen. Majik Water høster vanndamp fra atmosfæren og gjør det om til drikkevann. Maskinen kan levere om lag 120 liter vann per døgn, og det er nok til en familie, en skole eller en liten åker.

Varm luft blir til rent vann

Majik Water suger inn varm luft, og via en kompressor kjøles luften ned slik at vannet kondenseres og kan samles opp. Deretter renses det og tilsettes kalsium og magnesium, som også finnes i vanlig drikkevann. Maskinen kan få strøm fra et par solcellepaneler og krever bare en luftfuktighet på om lag 35 prosent. Det betyr at den kan brukes over stort sett hele kloden.

Men i de aller tørreste ørkenområdene er det rett og slett ikke nok vanndamp i luften. Her kan avsalting av havvann være den eneste muligheten. I arabiske stater har avsalting blitt brukt i mer enn femti år. Men teknologien krever mye energi, og hvis den kommer fra brenning av olje, vil ferskvannsproduksjonen medføre store CO₂-utslipp, forverre den globale oppvarmingen og dermed bare gjøre mangelen på rent vann større.

For 30 år siden kunne 1000 liter havvann gjøres om til ferskvann med et energiforbruk på 40 kWh. Med de nyeste teknikkene er forbruket nede i om lag 4 kWh, og selv om det er en tydelig forbedring, er forbruket fortsatt 10–20 ganger så høyt som hvis vannet pumpes opp fra bakken eller kan hentes i innsjøer.

Tekniske løsninger kan gjøre noe med vannmangel for dem som er hardest rammet, men en mer bærekraftig løsning er å redusere kunstig vanning og vannsløsing og å unnlate å forurense de drikkevannskildene vi har.

Dermed kan vi kanskje unngå at ikke bare storbyer – men hele kloden – nærmer seg den fryktede «dag 0», der kranen tørker ut.