Ved å kombinere de to datasettene kunne forskerne få en detaljert forståelse av hvordan ulike menneskearter har navigert i sine klima-nisjer.
Det er de klimaforholdene en art kan klare seg under. I menneskedyrets tilfelle er det for eksempel avgjørende om det er varmt eller kaldt, og om klimaet sikrer matvaregrunnlaget.
Og Homo-slekten har lenge vært glimrende til å sikre sin klima-nisje. De arkeologiske funnene viser at tidligere arter har hatt til rådighet bekledning, steinverktøy og ild for å tåle mange ulike klimaforhold.
Ikke gode nok til å tilpasse seg
Men ikke alle arter har vært flinke nok. Forskernes studie viser at de tre menneskeartene Homo erectus, Homo heidelbergensis og Homo neanderthalensis plutselig mistet store deler av sine klimanisjer rett før artene ble utryddet.
Tapene kan direkte forklares ved skarpe klimasvingninger. På tross av menneskeartenes tilpasningsdyktighet har klimaendringene med andre ord vært for drastiske.
I neandertalernes tilfelle gikk det for alvor galt fordi arten samtidig lå i konkurranse med oss, Homo sapiens, i takt med at vi begynte å innvandre fra Afrika mot nord.
Faktisk er Homo sapiens den eneste menneskearten som utvidet sin klimanisje i de periodene som forskerne har undersøkt.
Tidligere forskning har foreslått at evnen vår til å tilpasse oss klimanisjer er grunnen til at vi er den eneste menneskearten som har overlevd. Vi er nemlig såkalte generalistiske spesialister, som kan bli overlevelseseksperter i svært mange ulike klimanisjer.
Men forskerne advarer: De nye resultater viser at ingen mennesker har hevet over klimaet for evig – uansett hvor gode verktøy vi utvikler.