Verdens storbyer risikerer å bli opp mot 4,4 grader varmere i gjennomsnitt i 2100. Det er konklusjonen i en studie foretatt av forskere fra blant annet Princeton, Berkeley og University of Illinois.
Og det er faktisk i tillegg til de regionale temperaturstigningene som klimaendringene allerede truer med å framprovosere.
Hvis temperaturene for eksempel stiger fire grader i India før 2100, så kan det bli opptil åtte grader varmere i New Delhi, opplyser Jens Hesselbjerg Christensen, professor i klimafysikk, til DR.
Det er særlig byer i USA, Sentral-Asia, Kina, Midtøsten, Afrika og det indre Sør-Amerika som risikerer uutholdelige temperaturstigninger, men også europeiske storbyer som Roma, Madrid og Lisboa kan se fram til mer ekstrem varme.
Ekstrem varme dreper
Forskerne har sjelden fokusert på byer i tidligere forutsigelser om klimaendringene, fordi byene bare dekker omkring tre prosent av verdens samlede areal. Derfor har fokus snarere vært på den globale oppvarmingens påvirkning av for eksempel polområdene og verdenshavene.
Men ifølge Lei Zhao fra University of Illinois, som er hovedforfatter for den nye studien, er et økt fokus på byområdene nødvendig.
Oppvarmingen kan nemlig bety liv eller død for byboerne i framtiden.
Kvelende varme kan fordrive millioner
Luftfuktighet er en viktig faktor for hvordan varme påvirker kroppen, og til det formålet brukes begrepet våttemperatur. En våttemperatur på over 35 grader betraktes som livsfarlig. Forskere fra University of New South Wales i Australia har utarbeidet et kart som viser våttemperaturer i verden hvis den vanlige temperaturen skulle stige med ti grader. De lyse fargene illustrerer derfor områder hvor det blir umulig å bo.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er antallet mennesker som har blitt utsatt for hetebølger, økt med 125 millioner mellom 2000 og 2016. Og mellom 1998 og 2017 er 166 000 mennesker døde av ekstrem varme. Samtidig regner man med at opp mot 70 prosent av jordens befolkning vil bo i byområder i 2050.
Sammen med kollegene sine har Lei Zhao derfor isolert klodens byer i beregninger av den fortsatte oppvarmingen og sammenlignet med modeller over klimaendringer på globalt plan.
Hvis utslippene av drivhusgasser fortsetter, vil temperaturen i byene bli mellom 1,9 grader og 4,4 grader varmere de neste 80 årene, er konklusjonen.
🎬 Forstå hvorfor byer smelter i varmen:
Løsningen: Bio-air-conditioning
Når oppvarmingen i byene blir mer ekstrem, skyldes det særlig den såkalte varmeøyeffekten. Ved forbrenningen av energi vil varme bli frigitt, uansett om forbrenningen skjer hos et menneske eller en bil. Ettersom konsentrasjonen av mennesker og maskineri er større i byområdene, vil varmen her være tilsvarende høyere.
Samtidig bidrar alle bygninger også til varmeopphopningen. Isolasjonen holder nemlig på varmen, og når bygningene står tett sammen, blir effekten ytterligere forsterket.
Resultatet er at byområder fungerer som en slags varmeovner – og dette vil bare bli mer uttalt med den globale oppvarmingem.
Heldigvis påpeker forskerne at byene kan avkjøles ved å etablere flere parker og naturområder. Dels vil planter og trær kunne gi skygge, dels vil fordamping fra bladene fungere som et naturlig aircondition. Byenes redning vil altså være flere grønne tiltak – bokstavelig talt.