Klimaendringer: Alt du bør vite om global oppvarming
Klimaendringer er menneskehetens største utfordring til nå. Men hva er klimaendringer? Hvilke konsekvenser har klimaendringer for jorden og oss som holder til på den? Og hva skal til for å få klimaet på rett kurs igjen? Det kan du lære mer om her.
Klimaendringer har alltid eksistert
Klimaendringer har funnet sted så lenge jorden har eksistert.
Da kloden ble dannet for 4,6 milliarder år siden, var det veldig varmt. Senere ble planeten avkjølt, og i perioden for om lag 700–600 millioner år siden var den ifølge flere forskere sannsynligvis fullstendig dekket av is.
Klimaendringer har gjennom historien utryddet mange dyre- og plantearter og åpnet døren på vidt gap for nye arter.
Det skjedde for eksempel da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden.
Den gangen slo en gigantisk asteroide ned i Mexico og sendte store mengder CO2 ut i atmosfæren (nivået av CO2 i atmosfæren var fire ganger så høyt som i dag), noe som medførte ekstreme klimaendringer.
Klimaendringene gjorde slutt på dinosaurene, men banet samtidig vei for en rekke nye dyre- og plantearter på jorden.
Dagens klimaendringer er menneskeskapte
I dag kan vi imidlertid ikke gi eksterne asteroider skylden for klimaendringene. Pilen peker først og fremst på oss selv.
Det fastslo FNs klimapanel en gang for alle i sin første store delrapport fra 2021.
Rapporten er skrevet på bakgrunn av mer enn 14 000 vitenskapelige artikler, og konklusjonen er klar:
Mennesket har «uten tvil» påvirket oppvarmingen av klimasystemet med utslippene av drivhusgasser.
Siden år 1850 og fram til i dag har den globale gjennomsnittstemperaturen steget med om lag 1,1 grader celsius.
Forrige gang kloden gjennomgikk en så rask temperaturstigning, var etter forrige istid, for om lag 9600 år siden, i den perioden som kalles yngre dryas.
Da steg temperaturen også med om lag 1,1 grad, men den gangen skjedde det over en periode på 1100 år, ikke bare 140, som i dag.
Den svenske fysikeren Svante Arrhenius fastslo allerede i 1886 at menneskelig aktivitet påvirker atmosfæren og jordens temperatur. Arrhenius lagde en rekke modeller som påviste at brenning av kull ville øke mengden CO2 i atmosfæren og dermed varme opp jorden.
Vår tids klimaendringer skjøt for alvor fart med industrialiseringen for om lag 250 år siden.
Industrialiseringen medførte økende forbruk av fossilt drivstoff som olje, kull og gass til for eksempel transport og industri.
Ifølge FN-rapporten må 1,07 grader av den globale oppvarmingen tilskrives menneskeskapte kilder – først og fremst de enorme mengdene drivhusgasser vi har sluppet ut de siste 250 årene.
De globale utslippene av karbondioksid (CO2) steg med 6 prosent i 2021, til 36,3 milliarder tonn, noe som er det høyeste nivået noen gang. Kina og USA er de største synderne når det gjelder CO2-utslipp.
Hvilke klimaendringer har størst betydning for mennesker og dyr?
Hetebølger, oversvømmelser, uvær og jordskred. Det er bare noen av de katastrofene som de globale klimaendringene fører med seg.
Og de ekstreme værfenomenene koster samfunnet dyrt både når det gjelder økonomiske tap og menneskeliv.
En rapport fra Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO) fra 2021 viser at katastrofer relatert til været har kostet i alt to millioner menneskeliv og gitt skader for nesten 25 billioner kroner i verden siden 1970.
Det svarer til 115 dødsfall per dag og skader for om lag 1,4 milliarder kroner per dag.
Naturkatastrofene er femdoblet i verden siden 1970 sammenlignet med de 50 foregående årene, slår rapporten fast.
Og det ekstreme været har særlig store konsekvenser for verdens fattige.
91 prosent av alle dødsfall relatert til naturkatastrofer har nemlig funnet sted i utviklingsland i perioden fra 1970 og fram til i dag.
Særlig fattige land lider under klimaendringer – blant annet fordi de ikke har den nødvendige infrastrukturen til å tåle de ekstreme værfenomenene. Det slår OECD fast i denne rapporten. Bildet viser en oversvømt hovedvei i den indiske byen Gurugram etter voldsom nedbør i 2020.
De naturfenomenene som har kostet flest menneskeliv det siste halve århundret, er ifølge WMO
- tørke – 650 000 dødsfall
- uvær – 577 232 dødsfall
- oversvømmelser – 58 700 dødsfall
- ekstreme temperaturer – 55 736 dødsfall
Bare i 2022 raserte ekstremvær flere områder av kloden – og med katastrofale konsekvenser.
Pakistan ble rammet av voldsomme oversvømmelser i regntiden fra juni til oktober, da landet fikk fire ganger så mye nedbør som normalt. Mer enn 1700 mennesker omkom, og millioner ble hjemløse.
I Europa ble sommeren 2022 den varmeste noen gang. Samtidig kom det veldig lite nedbør, noe som førte til den verste tørken i Europa på fem hundre år. Hundrevis av mennesker døde av heteslag, og jordbruket led økonomisk på grunn av ødelagte avlinger.
Isbjørnen kan være utdødd om hundre år, slår forskere fast i en rapport fra 2020. Den globale oppvarmingen har fått isen i Arktis til å smelte i et utrolig tempo, noe som blant annet betyr at isbjørnens levesteder krymper, og at den dermed vil få enda større vansker med å finne mat.
Mennesker er imidlertid ikke de eneste som lider under klimaendringene.
Ifølge en stor FN-rapport om tilstanden for jordens biologisk mangfold er opp mot én million arter nemlig truet av utryddelse. Mange av dem kan ha forsvunnet i løpet av få tiår.
En av årsakene til tapet av biologisk mangfold er klimaendringene. Arter og økosystemer har vansker med å tilpasse seg de store endringene i klimaet.
En vitenskapelig rapport fra 2016 konkluderer med at lokal utryddelse forårsaket av klimaendringer har vært så vanlig at det er påvist i 47 prosent av 976 undersøkte arter.
Et av de stedene der det står veldig dårlig til for dyre- og plantelivet, er i Arktis.
Ifølge en rapport fra Arktisk råd om biologisk mangfold i arktiske landområder er flere av de arktiske artene under stort press og vil bli presset lenger mot nord i takt med klimaendringene i Arktis.
Hva gjør vi for å bekjempe klimaendringene?
I 1992 førte verdenskonferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro til enighet om å skape en rammekonvensjon for klimaendringer.
Konvensjonens formål var å begrense utslippene av drivhusgasser.
Siden fulgte Kyotoavtalen.
Målsettingen var at verdens industrialiserte land skulle ha stabilisert utslippene av CO2 og andre drivhusgasser på 1990-nivå før år 2000. Nesten ingen kom i mål.
På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 ble verdens land enige om en historisk klimaavtale.
Landene ble enige om å gjøre sitt ytterste for at oppvarmingen ikke skal stige med mer enn to grader, og helst ikke mer enn en og en halv grad, fram mot 2030.
Delegasjonslederne ved klimatoppmøtet COP21 i Paris i 2015.
Det blir imidlertid veldig vanskelig, for ikke å si umulig.
I oktober 2022 kom FN-rapporten Emission Gap. Den konkluderte med at det er «veldig usannsynlig» at vi når målet om å holde oss under en og en halv grad.
I alt 77 forskere står bak rapporten, som fastslår at verden har kurs mot en temperaturstigning på 2,8 grader i år 2100 hvis vi fortsetter som i dag.
Gjør vi absolutt ingenting for å begrense CO2-utslippene, vil framtiden imidlertid se enda mer dyster ut.
*Bildetekst
Ifølge beregninger fra OurWorldInData vil temperaturstigningen i så fall ligge mellom 4,1 og 4,8 grader ved inngangen til neste århundre.
Utfasing av fossilt drivstoff til fordel for grønn energi samt implementeringen av ny teknologi som blant annet kan fange og lagre CO2, er noen av de verktøyene som må tas i bruk hvis klimaendringene skal bremses.
Det koster mye penger å bremse drivhusgassene, men det er enda dyrere å la være.
Ifølge verdens største konsulentfirma, Deloitte, vil klimaendringer koste verdenssamfunnet omkring 1214 billioner kroner fram mot 2072 hvis utviklingen fortsetter.