Shutterstock

Kan klimaendringene utrydde oss mennesker?

Menneskehetens utryddelse som art. Tanken er skremmende, men vi må forholde oss til den, mener en internasjonal gruppe av forskere som etterlyser en mer vidtrekkende risikovurdering av den globale oppvarmingen.

Når emner som klimaendringer og global oppvarming blir diskutert over biffene på grillen, ler vi litt og sier at det i beste fall vil gi oss flere varme kvelder på terrassen.

Men det er ikke så mye å le av, mener en internasjonal gruppe forskere som nylig har offentliggjort en ny rapport.

Her forklarer de nøkternt at konsekvensene av klimaendringer kan bli virkelig katastrofale.

Forskergruppen understreker derfor hvor viktig det er at vi forbereder oss på et scenario som svært dystert har fått merkelappen «klima-sluttspillet» – ikke minst fordi de realistiske framtidsutsiktene omfatter den mulige utslettelsen av menneskeheten.

Faren er, ifølge forskerne, at vi fokuserer for mye på klimamålene, men ikke anerkjenner at de kanskje ikke er nok til å hindre framtidens dystre virkelighet.

En virkelighet som i verste fall ikke inkluderer mennesket.

Hungersnød og ekstremt vær

Ifølge gruppen, som inkluderer forskere fra England, Kina, USA, Nederland, Tyskland og Australia, er det noen helt spesifikke ting som kan komme til å dominere bildet.

«De fire bærende elementene i klimaendringenes sluttspillscenario er høyst sannsynlig hungersnød og underernæring, ekstremvær, konflikter og smittsomme sykdommer. Disse vil bli forverret av andre risikopåvirkninger som økt dødelighet på grunn av luftforurensning samt økende vannstand i verdenshavene», skriver forskerne i rapporten sin.

I 2070 vil to milliarder mennesker leve i områder med en gjennomsnittstemperatur på 29 grader

De understreker dessuten at den nåværende forskningen på de potensielle skadevirkningene av global oppvarming hovedsakelig konsentrerer seg om de økonomiske og klimamessige konsekvensene av en temperaturstigning på om lag halvannen til to grader celsius.

Stigningen på opptil to grader celcius går hånd i hånd med Paris-avtalen, som nettopp binder de medvirkende landene til å begrense klimabelastningen sin slik at temperaturstigningen blir innenfor dette relativt begrensede området.

Worst-case må i fokus

Men det er slett ikke nok å se på en så liten temperaturstigning, sier forskerne som står bak den nye rapporten. De oppfordrer til økt fokus på worst-case-scenarioer.

For eksempel har de ved hjelp av data-modeller beregnet at i år 2070 vil om lag to milliarder mennesker som bor i utsatte områder, oppleve gjennomsnittstemperaturer på 29 grader.

Til sammenligning er det i dag omkring 30 millioner mennesker i blant annet Sahara som lever med så høye temperaturer.

Antallet mennesker som vil leve med så høye gjennomsnittstemperaturer, vil med andre ord være mer enn 60 ganger høyere.

En fjerdedel av klodens befolkning vil i 2070 ha ørken-klima, og i tillegg kommer hungersnød, klimakriger, nye sykdommer og økonomisk kollaps.

© Shutterstock

Og det er ikke bare de økende temperaturene som er problemet, men også de truslene som følger i kjølvannet, inkludert matvarekriser, finanskriser, sykdomsutbrudd og konflikter.

Forskerne etterlyser også mer fokus på områder der temperaturstigningen kan føre til andre naturlige hendelser som får temperaturen til å stige enda mer – for eksempel metan-utslipp fra smeltende permafrost eller at skoger begynner å slippe ut CO2 i stedet for å absorbere det.

Skrekk-scenarioer hjelper med å treffe valg

Det er tungt å måtte forholde seg til disse skremmende, men likevel realistiske scenarioene, innrømmer forskergruppen, men understreker at det vil hjelpe både politikere og sivilbefolkningen med å unngå berøringsangst.

Uten et sannferdig bilde med alle de mulige situasjonene vi kan stå overfor i framtiden, vil det ikke være mulig å foreta informerte valg.

Innsatsen mot klimaendringer vil av samme grunn ikke være nok.

Det handler ikke bare om hva høyere temperaturer kan føre til, men også hvordan klimaendringer generelt kan utløse en kaskade av konsekvenser.

«Vi mener at det er på tide å se alvorlig på de beste måtene å utvide forskningshorisonten vår på slik at den også tar høyde for dette. Å stå ansikt til ansikt med akselererende klimaendringer uten å vurdere worst-case-scenarioene er i beste fall en naiv risikovurdering. I verste fall er det direkte uansvarlig», konkluderer forskerne.