Jordens skoger er en klimajungel

En milliard nye trær før 2025! Det er målet for et av verdens største skogplantingsprosjekter, som drives fram av miljøorganisasjonen The Nature Conservancy. Alle trærne skal plantes i land som Brasil, Mexico, USA og Kina, og formålet er å bremse den globale oppvarmingen.

Ved første øyekast gir det veldig god mening. Når trær vokser, suger de CO₂ fra luften og lagrer den slik at den ikke lenger kan virke som drivhusgass i atmosfæren. Og det trenger vi.

Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren er i dag femti prosent høyere enn før industrialiseringen – og den stiger fortsatt selv om vi kjemper for å redusere utslippene våre.

Likevel setter forskere nå spørsmålstegn ved konsekvensene av å plante mer skog. De siste tiårene med forskning har vist at samspillet mellom skog og klima er ekstremt komplekst, og at skogene både kan ha avkjølende og oppvarmende effekt alt etter hvor de vokser.

Enda mer komplisert blir bildet i framtiden når kloden blir varmere, og atmosfæren vil inneholde enda mer CO₂. Når de to tingene forandrer seg, kan en skog som før var avkjølende, nemlig plutselig bli det motsatte.

Dermed er skogene en viktig joker i spillet om hvordan klimaet vil utvikle seg – og det er et spill der reglene hele tiden endrer seg.

Trær kan leve i flere hundre år, og derfor har dagens beslutninger om hvor vi planter ny skog, konsekvenser veldig langt fram i tid.

Skogene har krympet dramatisk

Totalt sett har klodens skoger krympet voldsomt i løpet av de siste hundre årene. Utviklingen nådde toppen på 1980-tallet, da vi mistet 150 millioner hektar skog, noe som svarer til 225 millioner fotballbaner – eller et område tre ganger så stort som Spania.

Senere har tilbakegangen bremset litt, men vi mister fortsatt skog. Fra år 2000 til i dag har vi tapt nærmere hundre millioner hektar skog, men tapet skjer ikke lenger over hele kloden. Mens tropene fortsatt mister store skogarealer, blir skogene i de tempererte delene av verden faktisk større.

Forskere anslår at jordens skoger i dag har lagret 861 gigatonn karbon og hvert år absorberer mer enn sju og et halvt gigatonn – altså mer enn USA slipper ut hvert år.

De tropiske skogene inneholder i dag om lag halvparten av alt karbon som er lagret i trær. Men det bildet vil endre seg hvis den tropiske skogen fortsatt krymper mens den tempererte skogen vokser.

Så lenge vi totalt sett mister skog, vil lagringen av karbon i skogene imidlertid falle, og det fører til et varmere klima. Oppvarmingen forverrer situasjonen enda mer siden et varmere klima tørker ut bakken og øker risikoen for både skogsdød og branner.

Både brannene og den biologiske nedbrytningen av døde trær slipper ut det lagrede karbonet, og det kan snu helt opp ned på en skogs klimaeffekt.

Trærne inntar nytt land

Den globale oppvarmingen påvirker imidlertid ikke bare skogene negativt. Den gir også mulighet for at trær kan vokse på steder der det før var for kaldt. Dette, i kombinasjon med fortsatt felling av trær i tropene, betyr at skogene populært sagt holder på å flytte rundt på verdenskartet.

Globalt sett har den økende temperaturen og konsentrasjonen av CO₂ ulike effekter på skogene. Det viser en studie fra 2021 der forskere ved Brown-universitetet i USA gjennomgikk ulike scenarioer i datamodeller.

Simuleringene avslører at høyere temperaturer isolert sett resulterer i mindre skog i verden. Overopphetingen og uttørkingen av de tropiske skogene medfører større tap enn de økningene som dukker opp utenfor tropene på grunn av lengre vekstsesonger.

Men når forskerne tar med CO₂-stigninger i modellene, tegner simuleringene et mye mer oppløftende bilde. Ved en CO₂-stigning på 33 prosent i forhold til i dag viser simuleringene en voldsom vekst som resulterer i 23 prosent mer skog i verden enn før industrialiseringen.

Særlig de nordligste tempererte områdene blir grønnere, men skogene sprer seg overraskende nok også i tørre, subtropiske områder. Årsaken er at overfloden av CO₂ gjør at trærne klarer seg med mindre vann.

Vanligvis mister trærne mye vann som fordamper fra bladene. Fordampingen skjer via de samme porene i bladene som trærne bruker til å ta opp CO₂. Hvis luften får mer CO₂, trenger ikke trærne å åpne porene så mye for å få tak i den, og det reduserer fordampingen.

Klimamessig sett er det imidlertid en hårfin balanse. Uten fordamping fra trærne dannes det nemlig færre skyer, noe som også har innflytelse på jordens temperatur. Skyene reflekterer en stor del av solstrålingen tilbake til verdensrommet slik at den ikke når ned og varmer opp jorden.

Hvis trærne holder for godt på vannet slik at det blir mindre skyer, vil det derfor resultere i en oppvarmende effekt.

Polarsirkelen blir grønn

Noe lignende ser man når det gjelder de nordligste områdene, der skogen etter hvert har begynt å trenge inn i polarsirkelen.

Selv om den nye arktiske skogen suger til seg av atmosfærens CO₂, gir den ikke nødvendigvis noen avkjølende effekt på klimaet – snarere tvert imot.

Når den lyse og delvis snødekkede tundraen skiftes ut med mørk skog, blir mindre av solens stråling reflektert tilbake til verdensrommet. I stedet vil strålene varme opp trærne, luften og jordoverflaten.

Ny skog er derfor slett ikke alltid gode nyheter for klimaet. Effekten av skogene er avhengig av hvor de vokser, hvilket miljø de erstatter, hvor varmt det blir, og hvordan konsentrasjonen av CO₂ utvikler seg – altså fire faktorer som dessuten påvirker hverandre på kryss og tvers.

Resten av dette århundret vil klimaet uten tvil bli varmere, og det vil generelt føre til større uttørking av skogsområder og dermed flere skogbranner.

På kort sikt bidrar brannene opplagt til ytterligere oppvarming fordi de fjerner CO₂-spisende trær og slipper ut de store mengdene karbon som er lagret i dem.

Men på sikt har ikke engang skogbranner noen entydig klimaeffekt. I de typene skog som finnes i det tempererte klimabeltet, kan brannene bane vei for tettere skog med nye arter som har en bedre avkjølende effekt.

Løvtrær absorberer mer CO₂

Et konkret eksempel er fra Alaska, der branner herjet områder med granskog i 2004. Grantrærne ble de neste årene erstattet av hurtigvoksende løvfellende trær som osp og bjørk, som både er mindre brennbare og kan lagre opp til fem ganger så mye karbon.

Alt i alt står forskerne igjen med et veldig forvirrende bilde av hvordan skogene påvirker klimaet og omvendt. Men det blir klart at hvis vi planter ny skog feil steder, risikerer vi å forsterke den globale oppvarmingen i stedet for å bremse den.

Et uheldig eksempel er allerede observert i den israelske Negev-ørkenen, der det på 1960-tallet ble plantet fire millioner bartrær. Ifølge målinger foretatt av forskere ved det israelske Weizmann-instituttet virker skogen mer oppvarmende enn avkjølende.

Trærnes lagring av CO₂ kan rett og slett ikke veie opp for at skogen absorberer mer stråling fra solen enn den golde ørkenen gjorde.

Heldigvis mener forskerne at skogen etter hvert vil lagre mer karbon slik at den samlet sett får en avkjølende effekt – men det kan gå opp mot tjue år før endringen skjer.

Da de små trærne ble plantet i den israelske ørkensanden, var det ingen som drømte om at skogen det neste halve århundret ville bidra til den globale oppvarmingen– hvis klimaeffekten i det hele tatt var med i overveielsene i 1960-årene.

Like galt kan det gå i dag hvis nye skogplantingsprosjekter ikke tar høyde for det uhyre komplekse samspillet mellom skog og klima som forskerne møysommelig holder på å få overblikk over.