Shutterstock
CO2 i en sø

Jordens skoger er en klimajungel

Plant et tre og hjelp klimaet! Budskapet er velkjent, men ny forskning viser at det slett ikke er så enkelt. Samspillet mellom skogene og klimaet er uhyre komplekst – og det er derfor helt avgjørende hvor vi planter ny skog.

En milliard nye trær før 2025! Det er målet for et av verdens største skogplantingsprosjekter, som drives fram av miljøorganisasjonen The Nature Conservancy. Alle trærne skal plantes i land som Brasil, Mexico, USA og Kina, og formålet er å bremse den globale oppvarmingen.

Ved første øyekast gir det veldig god mening. Når trær vokser, suger de CO2 fra luften og lagrer den slik at den ikke lenger kan virke som drivhusgass i atmosfæren. Og det trenger vi.

Utslippene våre har gitt trærne femti prosent mer karbondioksid å leve av.

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er i dag femti prosent høyere enn før industrialiseringen – og den stiger fortsatt selv om vi kjemper for å redusere utslippene våre.

Likevel setter forskere nå spørsmålstegn ved konsekvensene av å plante mer skog. De siste tiårene med forskning har vist at samspillet mellom skog og klima er ekstremt komplekst, og at skogene både kan ha avkjølende og oppvarmende effekt alt etter hvor de vokser.

Enda mer komplisert blir bildet i framtiden når kloden blir varmere, og atmosfæren vil inneholde enda mer CO2. Når de to tingene forandrer seg, kan en skog som før var avkjølende, nemlig plutselig bli det motsatte.

Dermed er skogene en viktig joker i spillet om hvordan klimaet vil utvikle seg – og det er et spill der reglene hele tiden endrer seg.

far søn planter nyt træ

I mange land gjennomføres det prosjekter med planting av millioner av trær – blant annet for å dempe den globale oppvarmingen. Men effekten av den nyplantede skogen er usikker.

© rbkomar/Getty Images

Trær kan leve i flere hundre år, og derfor har dagens beslutninger om hvor vi planter ny skog, konsekvenser veldig langt fram i tid.

Skogene har krympet dramatisk

Totalt sett har klodens skoger krympet voldsomt i løpet av de siste hundre årene. Utviklingen nådde toppen på 1980-tallet, da vi mistet 150 millioner hektar skog, noe som svarer til 225 millioner fotballbaner – eller et område tre ganger så stort som Spania.

Senere har tilbakegangen bremset litt, men vi mister fortsatt skog. Fra år 2000 til i dag har vi tapt nærmere hundre millioner hektar skog, men tapet skjer ikke lenger over hele kloden. Mens tropene fortsatt mister store skogarealer, blir skogene i de tempererte delene av verden faktisk større.

skovens verdenskort

Siden år 2000 har verden fått om lag 25 millioner hektar mer av den tempererte skogen (t.v.), men mistet 120 millioner hektar tropisk skog (t.h.).

© Shutterstock & Lotte Fredslund

Forskere anslår at jordens skoger i dag har lagret 861 gigatonn karbon og hvert år absorberer mer enn sju og et halvt gigatonn – altså mer enn USA slipper ut hvert år.

De tropiske skogene inneholder i dag om lag halvparten av alt karbon som er lagret i trær. Men det bildet vil endre seg hvis den tropiske skogen fortsatt krymper mens den tempererte skogen vokser.

Så lenge vi totalt sett mister skog, vil lagringen av karbon i skogene imidlertid falle, og det fører til et varmere klima. Oppvarmingen forverrer situasjonen enda mer siden et varmere klima tørker ut bakken og øker risikoen for både skogsdød og branner.

Både brannene og den biologiske nedbrytningen av døde trær slipper ut det lagrede karbonet, og det kan snu helt opp ned på en skogs klimaeffekt.

Trærne inntar nytt land

Den globale oppvarmingen påvirker imidlertid ikke bare skogene negativt. Den gir også mulighet for at trær kan vokse på steder der det før var for kaldt. Dette, i kombinasjon med fortsatt felling av trær i tropene, betyr at skogene populært sagt holder på å flytte rundt på verdenskartet.

Skogenes verdenskart endrer seg

De tropiske skogsområdene er under hardt press, mens skogene i de tempererte områdene av verden sprer seg. Trefelling i tropene er den viktigste årsaken til utviklingen, men den globale oppvarmingen har også begynt å spille inn.

skov bliver til landbrugsjord
© Shutterstock

1 Den tropiske skogen forvandles til åker

Opp mot 95 prosent av verdens skogrydding finner sted i tropiske områder, og det aller meste gjøres for å gi plass til jordbruk. Samtidig er den tropiske skogen flere steder presset av uttørking og skogbranner.

Bjerge
© Shutterstock

2 Trærne vokser høyere opp i fjellene

Etter hvert som temperaturen på jorden stiger, rykker flere trearter lenger opp i fjellene, der det tidligere var for kaldt til at de kunne trives. I de tropiske skogsområdene skjer det over dobbelt så raskt som i tempererte områder.

skov med gule og røde farver
© Shutterstock

3 Den tempererte skogen rykker inn i polarsirkelen

Såkalt taigaskog, som først og fremst består av bartrær, sprer seg nordover og trenger inn i polarsirkelen. Den globale oppvarmingen smelter permafrosten og forlenger vekstsesongen, noe som gir bedre betingelser for trærne.

Globalt sett har den økende temperaturen og konsentrasjonen av CO2 ulike effekter på skogene. Det viser en studie fra 2021 der forskere ved Brown-universitetet i USA gjennomgikk ulike scenarioer i datamodeller.

Simuleringene avslører at høyere temperaturer isolert sett resulterer i mindre skog i verden. Overopphetingen og uttørkingen av de tropiske skogene medfører større tap enn de økningene som dukker opp utenfor tropene på grunn av lengre vekstsesonger.

Men når forskerne tar med CO2-stigninger i modellene, tegner simuleringene et mye mer oppløftende bilde. Ved en CO2-stigning på 33 prosent i forhold til i dag viser simuleringene en voldsom vekst som resulterer i 23 prosent mer skog i verden enn før industrialiseringen.

Særlig de nordligste tempererte områdene blir grønnere, men skogene sprer seg overraskende nok også i tørre, subtropiske områder. Årsaken er at overfloden av CO2 gjør at trærne klarer seg med mindre vann.

Vanligvis mister trærne mye vann som fordamper fra bladene. Fordampingen skjer via de samme porene i bladene som trærne bruker til å ta opp CO2. Hvis luften får mer CO2, trenger ikke trærne å åpne porene så mye for å få tak i den, og det reduserer fordampingen.

Klimamessig sett er det imidlertid en hårfin balanse. Uten fordamping fra trærne dannes det nemlig færre skyer, noe som også har innflytelse på jordens temperatur. Skyene reflekterer en stor del av solstrålingen tilbake til verdensrommet slik at den ikke når ned og varmer opp jorden.

Hvis trærne holder for godt på vannet slik at det blir mindre skyer, vil det derfor resultere i en oppvarmende effekt.

Polarsirkelen blir grønn

Noe lignende ser man når det gjelder de nordligste områdene, der skogen etter hvert har begynt å trenge inn i polarsirkelen.

Polarcirklen

Global oppvarming får skog til å vokse fram langt mot nord (grønne områder). Kanskje varmer de opp kloden enda mer.

© Logan Berner/Northern Arizona University

Selv om den nye arktiske skogen suger til seg av atmosfærens CO2, gir den ikke nødvendigvis noen avkjølende effekt på klimaet – snarere tvert imot.

Når den lyse og delvis snødekkede tundraen skiftes ut med mørk skog, blir mindre av solens stråling reflektert tilbake til verdensrommet. I stedet vil strålene varme opp trærne, luften og jordoverflaten.

Ny skog er derfor slett ikke alltid gode nyheter for klimaet. Effekten av skogene er avhengig av hvor de vokser, hvilket miljø de erstatter, hvor varmt det blir, og hvordan konsentrasjonen av CO2 utvikler seg – altså fire faktorer som dessuten påvirker hverandre på kryss og tvers.

Skog og klima påvirker hverandre

Skogene påvirker klimaet på flere måter, og effektene kan være både avkjølende og oppvarmende. Samtidig gir klimaendringer også nye betingelser for skogene, noe som gjør det samlede bildet uhyre komplekst.

CO2 pil nedaf
© Shutterstock & Lotte Fredslund

1 Tropisk skog lagrer karbon og avkjøler kloden

Når skogene suger CO2 ut av luften, demper de drivhuseffekten. Dermed gir mer skog en avkjølende effekt på klimaet – hvis den nye skogen plantes de riktige stedene.

CO2 pil opad med ild i
© Shutterstock & Lotte Fredslund

2 Skogbranner varmer opp jorden på kort sikt

I et varmere klima vil vi få flere skogbranner som frigjør CO2 og varmer opp kloden enda mer. På sikt kan brannene imidlertid bane vei for at nye og mer avkjølende typer skog vokser fram.

Blå pil opad mod sky
© Shutterstock & Lotte Fredslund

3 Trekronene skaper avkjølende skyer

En stor del av vannet som trærne suger opp fra jorden, fordamper fra bladene. Vanndampen danner skyer som reflekterer solstråler tilbake til verdensrommet. Det gir en avkjølende effekt.

Gul pil op fra skov
© Shutterstock & Lotte Fredslund

4 Polarskog gir varmere klima

Det varme klimaet får skogene til å spre seg nordover. Der det før var snødekke og lys tundra, er det nå mørke trær, og de suger en større del av solstrålene til seg. De nye skogene virker derfor oppvarmende.

Resten av dette århundret vil klimaet uten tvil bli varmere, og det vil generelt føre til større uttørking av skogsområder og dermed flere skogbranner.

På kort sikt bidrar brannene opplagt til ytterligere oppvarming fordi de fjerner CO2-spisende trær og slipper ut de store mengdene karbon som er lagret i dem.

Men på sikt har ikke engang skogbranner noen entydig klimaeffekt. I de typene skog som finnes i det tempererte klimabeltet, kan brannene bane vei for tettere skog med nye arter som har en bedre avkjølende effekt.

Løvtrær absorberer mer CO2

Et konkret eksempel er fra Alaska, der branner herjet områder med granskog i 2004. Grantrærne ble de neste årene erstattet av hurtigvoksende løvfellende trær som osp og bjørk, som både er mindre brennbare og kan lagre opp til fem ganger så mye karbon.

Skovbrande

På kort sikt varmer skogbranner opp kloden fordi de frigjør enorme mengder CO2. Men brannene kan samtidig bane vei for ny skog, som etter hvert kan ta opp mer CO2.

© Shutterstock

Alt i alt står forskerne igjen med et veldig forvirrende bilde av hvordan skogene påvirker klimaet og omvendt. Men det blir klart at hvis vi planter ny skog feil steder, risikerer vi å forsterke den globale oppvarmingen i stedet for å bremse den.

Et uheldig eksempel er allerede observert i den israelske Negev-ørkenen, der det på 1960-tallet ble plantet fire millioner bartrær. Ifølge målinger foretatt av forskere ved det israelske Weizmann-instituttet virker skogen mer oppvarmende enn avkjølende.

Trærnes lagring av CO2 kan rett og slett ikke veie opp for at skogen absorberer mer stråling fra solen enn den golde ørkenen gjorde.

50 år kan det ta før en nyplantet skog har gått fra å varme opp klimaet til å kjøle det ned.

Heldigvis mener forskerne at skogen etter hvert vil lagre mer karbon slik at den samlet sett får en avkjølende effekt – men det kan gå opp mot tjue år før endringen skjer.

Da de små trærne ble plantet i den israelske ørkensanden, var det ingen som drømte om at skogen det neste halve århundret ville bidra til den globale oppvarmingen– hvis klimaeffekten i det hele tatt var med i overveielsene i 1960-årene.

Like galt kan det gå i dag hvis nye skogplantingsprosjekter ikke tar høyde for det uhyre komplekse samspillet mellom skog og klima som forskerne møysommelig holder på å få overblikk over.