Den nordlige jetstrømmen er en kraftig vestavind som suser rundt hele kloden.
Hvilken breddegrad jetstrømmen holder seg på, varierer fra år til år, men i tiårene som kommer, vil klimaendringer presse værsystemet mot nord. Og det kan få alvorlige konsekvenser for klimaet i Skandinavia.
Hittil har forskere visst veldig lite om sammenhengen mellom jetstrømmen og været nede på overflaten. Men nå har klimatologer boret dypt i isen på Grønland for å finne svar.
Klimaforsker Matthew Osman var med på innsamlingen og analysen av iskjerneprøvene fra Grønland.
I kjerneprøver av is kan den årlige nedbørsmengden leses av flere hundre år tilbake i tid.
Klimaforskerne samlet derfor inn 50 kjerneprøver ulike steder på Grønland og analyserte både nedbørsmengde og den kjemiske sammensetningen av vannmolekylene år for år i samtlige prøver.
Ut fra kunnskap om jetstrømmens forløp de siste tiårene og analysene av de 50 kjerneprøvene kunne klimaforskerne danne seg et bilde av utviklingen i vindstyrke og geografisk plassering gjennom de siste 1250 årene.
Deretter undersøkte de sammenhenger mellom jetstrømmens forløp og været nærmere bakken.
Beregningene viste blant annet at jetstrømmen var ekstra svak over De britiske øyer i 1728 og 1740, noe som burde gi lavere temperaturer og mindre nedbør. Og nettopp disse to årene opplevde Storbritannia og Irland kulde, tørke og uår. Hundretusenvis døde av sult.
Allerede i 1374 var jetstrømmen uvanlig langt nord, og dette året ble Den iberiske halvøy – Spania og Portugal – rammet av ekstrem tørke og hungersnød.
Forskere er enige om at global oppvarming vil bety at jetstrømmen i gjennomsnitt vil befinne seg lenger nord, og med iskjerneprøver fra Grønland er det nå mulig å forutsi hvilke konsekvenser det kan få.
Hvis den globale oppvarmingen fortsetter, kan jetstrømmens nye forløp føre til alvorlige klimaendringer allerede i løpet av de neste tiårene.
I 2060 kan klimaet i Sør-Europa ha blitt så tørt at det ikke lenger er mulig å drive jordbruk som i dag. Og i Skandinavia, som allerede får mye nedbør, kan regnmengdene stige så mye at det krever drastiske tiltak.