Jernbaneselskapenes reklameframstøt er på sporet av sannheten. Er toget elektrisk og går på grønn strøm, mens bilen er en bensinbil, er regnestykket rimelig.
En liter bensin fører nemlig til utslipp av hele 2,38 kilo CO2, fordi hvert karbonatom fra bensinen går i forbindelse med to oksygenatomer fra atmosfæren. Dermed slipper selv en bil som kjører i 24 kilometer på literen, fortsatt ut minst 3 kilo CO2 på 30 kilometer.
Bensin stjeler oksygen fra luften
1. Bensin konsentrerer karbon
1 liter bensin veier om lag 750 gram og består av ulike karbonforbindelser, for eksempel oktan C8H18. Karbon utgjør 87 prosent av vekten, så det er 650 gram karbon i én liter bensin.
2. Forbrenning frigjør energien
Ved forbrenning finner oktan sammen med oksygen fra luften og danner CO2 og vann. Karbon utgjør om lag 27 prosent av CO2-molekylet siden atomvekten er 12 for karbon og 16 for oksygen.
3. Oksygen tynger eksosen
Bensinmotorer er så effektive at nesten all karbon går i forbindelse med oksygen. 650 gram karbon i 1 liter bensin suger altså opp 1730 gram oksygen fra atmosfæren og danner 2,38 kilo CO2 per liter.
Diesel slipper ut 2,66 kilo CO2 per liter fordi dieselmotoren har en litt bedre brennstofføkonomi.
Toget sparer mest CO2
I 2019 sammenlignet britiske forskere utslippene fra ulike former for transport.
Verst er innenriksflyvning med 255 gram CO2 per person per kilometer.
En bensinbil slipper ut om lag 192 gram og dieselbilen 171 gram noe som gir henholdsvis 5,8 kilo og 5,1 kilo CO2 for en tur på 30 kilometer. Med flere i bilen faller mengden CO2 per person imidlertid klart.
De britiske elbilene i studien slipper ut 53 gram CO2 per kilometer. I Norden er tallet imidlertid nærmere 0 på grunn av den høye andelen av grønn strøm – for eksempel kommer 90 prosent av Norges elektrisitet fra vannkraft.
Mest klimavennlig er togtrafikken. Det elektriske Eurostar-toget slipper for eksempel ut bare 6 gram CO2 per person per kilometer.
Oksygenet forsvinner sakte
Utslippene karbon fra fossil energi som binder oksygen fra luften, kan direkte måles i atmosfærens innhold. I løpet av de siste 20 årene har det altså årlig forsvunnet om lag 19 av hver million oksygenmolekyler.
Den fallende mengden oksygen er imidlertid neppe en trussel mot livet.
Selv i de mest pessimistiske framskrivninger fra FNs klimapanel, IPCC, faller oksygeninnholdet i atmosfæren bare fra 20,94 prosent i dag til 20,77 prosent i år 2300.