Matvareproduksjon står for 37 prosent av klodens samlede utslipp av drivhusgasser. Ifølge nye beregninger slipper landbruket ut 17,3 milliarder tonn CO2 i året, noe som er 19 ganger mer enn luftfarten.
Landbrukets klimabelastning skyldes først og fremst dyrehold, som står for mer enn halvparten av utslippene.
For å sammenligne klimaavtrykket fra ulike matvarer omregnes alle typer drivhusgasser til CO2-ekvivalenter. Det betyr at utslipp av for eksempel metan omregnes til den mengden CO2 som har tilsvarende oppvarmingseffekt.
1. Lam
Klimabelastning: 21,4 kilo CO2-ekv. pr. kilo
Lam er drøvtyggere som i forbindelse med fordøyelsen av fôr danner metan – en kraftig drivhusgass som varmer opp atmosfæren 25 ganger mer enn CO2.
Produksjonen av 1 kilo lam slipper ut like mye CO2 som dyrkingen av 107 kilo poteter og 26 kilo havregryn.
2. Hummer
Klimabelastning: 20,2 kilo CO2-ekv. pr. kilo
Fiskeskøyter forbrenner store mengder diesel, og trålfiske på dypt vann, der hummer vanligvis fanges, slipper ut mer CO2 enn fiske ved kysten.
Skalldyret er imidlertid sjeldent på menyen og har samlet sett et betydelig mindre klimaavtrykk enn for eksempel svineproduksjon.
3. Storfekjøtt
Klimabelastning: 13,9 kilo CO2-ekv. pr. kilo
Kveghold slipper først og fremst ut metan, og selv om lam og hummer er verre per kilo, produseres oksekjøtt i mye større mengder.
De 118 millioner tonnene med storfekjøtt som ble produsert i 2019, svarte til utslipp på om lag 1640 millioner tonn CO2.
Kjenner du de største klimasynderne i verden? Les artikkelen vår om hva som slipper ut mest CO2 – kanskje blir du overrasket.
4. Smør
Klimabelastning: 10,6 kilo CO2-ekv. pr. kilo
Akkurat som for storfekjøttet stammer utslippene ved produksjon av meieriprodukter fra selve kua, som slipper ut 200–650 gram metan om dagen.
Smørproduksjon er mer klimabelastende enn andre meieriprodukter fordi det kreves 20 liter melk å produsere 1 kilo smør.
5. Reker
Klimabelastning: 10,5 kilo CO2-ekv. pr. kilo
Reker belaster klimaet på grunn av energiforbruket i forbindelse med langvarig nedfrysing.
Dessuten tar selve fangsten en del av CO2-regningen siden det, akkurat som med hummer, krever mye drivstoff å fiske reker – særlig på dypt vann.