Global oppvarming er en del av dem klimaendringene som skjer over hele kloden. Men hva er global oppvarming, og hva vil konsekvensene av global oppvarming være?
Hva er global oppvarming?
Global oppvarming er en del av klimaendringene som jorden er rammet av.
Global oppvarming er et resultat av opphopningen av drivhusgassene i atmosfæren. Gassene absorberer den varmen jorden avgir og holder på den, noe som resulterer i en gradvis oppvarming av kloden. Fenomenet blir kalt drivhuseffekten.
Mennesker spiller en rolle i den globale oppvarmingen gjennom utslipp av drivhusgasser. Mennesker slipper først og fremst ut CO2, en drivhusgass, gjennom industrien. Dessuten fører den massive skogrydding til at det er færre trær til å trekke CO2 ut av atmosfæren.
Forskerne er generelt enige om at den menneskelige påvirkningen er den primære årsaken til global oppvarming.
Global oppvarming har ulike konsekvenser alt etter temperaturstigningen, som rangerer fra moderate til katastrofale. Hvis den globale oppvarmingen ikke blir bremset, vil det være massive konsekvenser for planeten.
Når oppdaget forskerne den menneskeskapte globale oppvarmingen?
Forskning i global oppvarming er ikke noe nytt fenomen. Tilbake i 1896 koblet den svenske forskeren Svante Arrhenius brenning av kull sammen med global oppvarming.
Han var imidlertid ikke så bekymret over utviklingen, og så det nærmere som en velsignelse.
Den globale oppvarmingen ville jo tross alt gjøre de kaldere regionene varmere. Han trodde en varmere klode kunne brødfø en større befolkning. Han regnet imidlertid med at den globale oppvarmingen ville skje mye langsommere – tidslinjen hans strakte seg over tusener år.
Forskerne har nå lært mer om de mange negative konsekvensene.
Hva er konsekvensene av global oppvarming?
Den globale oppvarmingen har allerede påvirket gjennomsnittstemperaturen. Forskere bruker år 1850–1900 som referansepunkt når de vurderer konsekvenser av global oppvarming. siden den gang har de dokumentert en global oppvarming på 0,2 grader celsius per tiår.
Tiåret som strakte seg fra 2009–2018 var om lag 0,93 grader varmere enn referansen. Og selv om det kanskje ikke høres så mye ut, har det store konsekvenser for både mennesker og dyr.
Noen områder og regioner blir raskere varmere enn andre. For eksempel stiger temperaturen i flere arktiske områder mye raskere enn i andre regioner.
Når kloden blir to grader varmere enn år 1850–1900, treffer vi et såkalt vippepunkt der den globale oppvarmingen får mer vidtrekkende konsekvenser. Permafrosten tiner, noe som gjør at store mengder drivhusgasser stiger opp i atmosfæren – det akselererer oppvarmingen, noe som fører til at mer permafrost tiner.
Fenomenet blir kalt en positiv tilbakemelding.
Et annet eksempel på en selvforsterkende tilbakemelding er smelting av arktiske områder. Arktiske områder reflekterer solens stråler tilbake i verdensrommet, noe som holder klodens temperatur nede. Is og snø reflekterer opp mot 90 prosent av solstrålene.
I takt med isen smelter, mindre sol bli reflektert vekk fra jorden. I stedet vil strålene bli absorbert av kloden, noe som vil gjøre den enda varmere. Fenomenet blir kalt for arktisk forsterkning.
I de arktiske områder blir solens stråler reflektert, mens de blir absorbert og omdannet til varme i områder der det ikke er snø og is. I takt med at isen smelter, vil det derfor være større områder der solstrålene blir absorbert, og det skaper høyere temperaturer og forsterker global oppvarmning.
Konsekvensene av global oppvarming kan få stor innflytelse på livene våre
Den smeltede isen fra Arktis vil medføre en høyere vannstand, som vil true store bebodde kyststrekninger.
Deler av jorden vil bli ubeboelige for mennesker, og store regioner vil få problemer med å sikre drikkevann til befolkningen.
Været vil endre seg. Og det varmere klimaet vil øke hyppigheten av orkaner som også vil tilta i styrke.
Global oppvarming truer verdens dyr
Dyrene vil også oppleve store konsekvenser av global oppvarming. En lang rekke dyrearter får radikalt endrede forhold.
Isbjørnen er kanskje det mest kjente symbolet på global oppvarming. Den majestetiske hvite bjørnen går en uviss skjebne i møte fordi jaktmarkene forsvinner. Og den er ikke alene. Fra 2030 kan det starte en kjedereaksjon av massedød ifølge en studie offentliggjort i tidsskriftet Nature.
Isbjørnens jaktmarker forsvinner hvis den globale oppvarmingen fortsetter.
Konsekvensene ved global oppvarming har fått FNs klimapanel (IPCC) til å anbefale at verdens nasjoner reduserer CO2-utslippene. Det er håp hvis verdens nasjoner handler med det samme.
I Paris-avtalen fra 2015 forpliktet 197 land seg til å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader for å minimere konsekvensene av den globale oppvarmingen.