Her er de amerikanske presidentkandidatenes klimaplaner

Trumps plan:
Trumps regjering meldte i 2019 at USA vil trekke seg fra Paris-avtalen. Selve utspillet trår i kraft 4. november i år – altså én dag etter presidentvalget.

Bidens plan:
Biden har lovet å melde USA inn i Paris-avtalen igjen innen 24 timer hvis han vinner valget.

Hva sier vitenskapen?
Da 195 av verdens nasjoner i 2015 signerte Paris-avtalen – og dermed ble enige om å holde den globale temperaturstigningen under 2 grader ved å redusere utslippene av drivhusgasser – skjedde det på bakgrunn av bred vitenskapelig enighet: Klimaendringene er menneskeskapte, og CO2-utslippene må reduseres hvis utviklingen skal bremses.

Trumps plan:
Produksjonen av fossile drivstoff er sentral for den amerikanske økonomien, og den skal ikke reguleres. Tvert imot skal produksjonen av kull, olje og gass avreguleres og utvides. Under Trump har USA passert Saudi-Arabia og Russland som verdens største oljeprodusent, fordi den kontroversielle olje- og gassteknologien fracking har vokst raskt. Trump har ingen planer om å bremse utviklingen.

Bidens plan:
Produksjonen og forbruket skal bremses. Biden vil ikke skrive ut nye tillatelser til oljeproduksjon og boringer. I løpet av 15 år skal fossile drivstoff fases ut i elektrisitetsproduksjonen ved å erstatte dem med fornybare energikilder. Biden vil ikke forby fracking, som i dag utgjør 43 prosent av USAs oljeproduksjon og 67 prosent av naturgassproduksjonen.

Hva sier vitenskapen?
Fossile drivstoff er den primære kilden til utslipp av drivhusgasser. Faktisk står de sammen med industriproduksjon for opp mot 89 prosent av de samlede utslippene. En bremsing av den globale temperaturstigningen kan ikke skje uten en utfasing av fossile drivstoff.

Trumps plan:
I sin tid som president har Trump avviklet programmer, som støtter veksten i den grønne energiproduksjonen. Han har lagt avgifter på import av solceller, han har fjernet skattefradrag på solanlegg, og han har vært med på å bremse nye skattefordeler til elektriske biler. Ingenting tyder på at kursen endres hvis Trump blir sittende som president.

Bidens plan:
Bidens klimaplan legger opp til at det over de neste ti år skal investeres 400 milliarder dollar i fornybar energi og klimaforskning. Dessuten skal skattelovgivningen gjøres om, slik at fornybar energi og elektriske biler blir mer attraktive enn fossile alternativer. Produksjonen av vindenergi skal dessuten fordobles før 2030.

Hva sier vitenskapen?
Det globale energiforbruket må omstilles til fornybar energi. Det skal blant annet skje ved strømproduksjon til samfunnet fra sol-, vind- og vannenergi. De fossile energikildene skal så vidt som mulig fases ut, og det skal investeres i ny energiproduksjon og oppbevaring i form av bl.a. batterier.