Det er lengden på dagen og høyden til solen som rent astronomisk definerer årstidene. De forholdene endrer ikke den globale oppvarmingen på.
Oppvarmingen endrer derimot på tidspunktet for hendelser som vi knytter til de enkelte årstidene.
743 vårtegn gjennom de siste 86 årene viser at overgangen fra vinter til vår kommer tidligere.
I 2017 gjennomgikk tre forskere i tidsskriftet Nature Scientific Reports hele 743 vårtegn på den nordlige halvkule fra de siste 86 årene.
Studien dokumenterte at froskekvekking, knoppskyting hos planter og summende insekter kan oppleves tidligere og tidligere.
Studien viste for eksempel at våren i tiåret opp til artikkelens utgivelse flyttet fram med en dag på breddegrader rundt Kreta. Lenger nordover, rundt Paris, ankom våren fire dager tidligere. Og særlig nord for den 59. breddegraden der Oslo, Stockholm og Helsinki ligger, har våren flyttet markant fram.
Effekten er størst i Arktis
I Arktis er tendensen spesielt tydelig, og vårtegnene hele 16 dager tidligere på ferde. Det skyldes ikke minst fenomenet polarforsterkning, som betyr at når jordens temperatur stiger en grad i gjennomsnitt, stiger den mellom to og tre grader i klodens kaldeste områder.
Den tidligere våren tvinger dyrene til å tilpasse seg, og flere studier viser at de artene som klarer det, får en klar evolusjonær fordel.
I Canada drar ekornet fordeler av den tidlige våren. Det betyr at hunnene kan rekke å få to kull unger i året.
Forskere fra University of Alberta i Canada påviste for eksempel allerede i 2003 hvordan ekornet utnyttet de nye forholdene.
Den tidlige varmen om våren innebar at ekornet rakk å få to kull unger i året fordi det første kullet kom til verden 18 dager tidligere.