Bruker du sparepærer, vasker klær i kaldt vann og tar sykkelen på jobb? Da har du plukket alle de lavthengende fruktene når det gjelder å redusere ditt eget private klimaavtrykk. Men hva er neste skritt? Hvordan reduserer du utslippene dine enda mer?
Svaret finner du i denne veiviseren, og det er ikke så komplisert som du kanskje frykter. Du kan begynne med det samme, og hvis du følger rådene våre, har du god mulighet til å spare tusenvis av kroner i året.
Matsvinn
Utnytt alle matvarer
CO2 spart: 200 kilo i året per person
Hvorfor?
Ifølge FN har matsvinn ansvaret for mellom åtte og ti prosent av verdens CO2-utslipp. Når du for eksempel kaster en overmoden avokado, sløser du bort all den gjødselen og alt det vannet som ble brukt i produksjonen. Det samme gjelder alt det fossile brenselet som gikk til å transportere den helt fra for eksempel Mexico. Derfor er det god grunn til å redusere matsvinnet.
Hvordan?
Du kan få hjelp til å redusere matsvinn med ulike apper som leverer oppskrifter basert på de restene du har i kjøleskapet, gir råd om oppbevaring av matvarer eller lenker til restauranter som deler ut matvarer som er til overs. Matsvinn kan også holdes nede ved for eksempel å utarbeide en matplan, unngå mengderabatter og holde av en hylle i kjøleskapet til varer som holder på å bli for gamle.
Grønnsaker
Dyrk grønnsaker i vinduskarmen
CO2 spart: 1 kilo per kilo grønt
Hvorfor?
En kalori fra en plante har et klimaavtrykk som er mellom 2,5 og 10 prosent av avtrykket til en kalori fra kjøtt. Men avtrykket fra plantebasert mat kan senkes enda mer ved å dyrke mat lokalt. På grunn av transporten er klimaavtrykket fra for eksempel 1 kilo importerte epler fire ganger så stort som hvis eplene var dyrket lokalt. Fordelen med å dyrke lokalt forsvinner imidlertid ofte hvis dyrkingen krever et oppvarmet drivhus.
Hvordan?
Du kan senke utslippene dine ved å dyrke dine egne grønnsaker – så lenge du ikke bruker et energikrevende oppvarmet drivhus. I vinduskarmen kan du for eksempel gi deg i kast med å dyrke tomater, salat, grønnkål, spinat, reddik, agurk, bønner, erter, bladselleri eller ulike krydderurter. Har du godt med plass eller en veranda, kan du legge til poteter, gulrøtter og løk i bøtter.
Varme
Styr varmeforbruket intelligent
CO2 spart: 375 kilo i året per husstand
Hvorfor?
CO2-avtrykket fra oppvarming er avhengig av om huset ditt er nytt eller gammelt, og av hvilken oppvarmingsform som blir brukt. Det er verst og samtidig dyrest å varme opp med oljefyr og billigst med en jord-til-vann- eller luft-til-vann-varmepumpe – den årlige prisforskjellen for en familie i en 130 kvadratmeter stor bolig kan være 25 000 kroner. Men uansett kan intelligent styring av husets temperatur spare både penger og drivhusgass.
Hvordan?
Optimal styring av varmeforbruket kan oppnås med intelligente termostater. Ifølge produsentene kan apparatene under visse omstendigheter hjelpe deg med å oppnå opptil tretti prosent reduksjon av varmeforbruket. Det skjer gjennom et avansert kontrollsystem som lærer om familiens behov og daglige gjøremål og justerer oppvarmingen deretter. For eksempel senkes temperaturen om natten og på dagtid midt i uka, når folk er på jobb og på skolen.
Levetid
Forleng levetiden til tingene dine
CO2 spart: 25 kilo i året per digital enhet (ved å fordoble levetiden)
Hvorfor?
Allerede før du tar i bruk den nye mobilen din, har den forårsaket utslipp av om lag 55 kilo CO2. Det svarer noenlunde til klesvask for en hel familie i et halvt år. For et nettbrett eller en bærbar datamaskin er tallet enda høyere. Det samme prinsippet gjelder klær. Ifølge FNs økonomiske kommisjon for Europa, UNECE, står klesindustrien for et sted mellom to og åtte prosent av de globale drivhusgassutslippene.
Hvordan?
Siden produksjonen av klær og elektroniske apparater slipper ut store mengder CO2, er det en god idé å redusere forbruket av slike varer. Det gjøres ved å forlenge levetiden på tingene dine. Hvis skjermen på telefonen går i stykker, kan du få den skiftet i stedet for å kjøpe ny telefon. Samme prinsipp gjelder klær. For bare tjue år siden beholdt vi hvert klesplagg dobbelt så lenge som vi gjør i dag, så det er fullt mulig.
Energi
Produser din egen energi
CO2 spart: opptil 0,4 kilo per kWh
Hvorfor?
Et av de viktigste skrittene på veien mot en klimanøytral framtid er å erstatte energi fra fossilt drivstoff med grønn energi. En analyse fra 2017 viser for eksempel at en kilowattime fra solenergi koster 6 gram CO2, mens den samme mengden energi fra et kullkraftverk koster 109 gram CO2. Og selv om produksjonen av fornybar energi fungerer best i stor skala, kan det være litt å hente ved å installere ditt eget lille solcelleanlegg.
Hvordan?
En populær størrelse på solpaneler er 100 watt. Et slikt måler om lag 120 ganger 50 centimeter og produserer 0,1 kilowatt. Det er nok til å lade opp både mobil, PC og for eksempel en blåtannhøyttaler og – ved hjelp av et batteri – drive LED-lampene dine om kvelden. Om noen få år kan en annen opplagt mulighet bli gjennomsiktige solceller som erstatter vanlig vindusglass. Uansett er gevinsten ved et lite privat solcelleanlegg foreløpig relativt liten.