Project Vesta

Grønne sandstrender kan fange inn hele verdens CO2

Et grønt og billig mineral spredt utover all verden sandstrender har potensial til å fjerne hele menneskehetens årlige CO2-utslipp, mener det amerikanske firmaet bak ideen.

«Vi er allerede forbi det punktet der vi kan stanse global oppvarming.» Det er den brutale beskjeden i ny forskning publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Ifølge forskerne viser klimamodeller at de menneskeskapte utslippene av drivhusgasser har satt i gang en selvforsterkende syklus som vil øke den global oppvarmingen – og det skjer selv om vi stoppet alle utslipp nå.

Forskerne forutsier at den globale temperaturen vil stige med 3° grader celsius og at vannstanden i havene vil stige med 2,5 meter fram mot år 2500. For å forhindre det scenarioet måtte vi ha stanset alle utslipp av drivhusgasser mellom 1960–1970. Vi er altså flere tiår siden.

Men det er fortsatt håp. Det krever imidlertid at vi ikke bare stanser CO2-utslippene våre, men også aktivt begynner å trekke CO2 ut av atmosfæren.

Helt presist må vi, ifølge forskerne, begynne å fjerne 33 gigatonn CO2 fra atmosfæren hvert år. Det er en enorm mengde, men et amerikansk non profit-firma ved navn Project Vesta har sjøsatt et pilotprosjekt på en karibisk strand som kanskje kan hjelpe oss godt på vei.

Bølger kverner mineral til CO2-dreper

Ideen er vitenskapelig underbygget, men fortsatt ikke testet i virkeligheten.

Og konseptet er elegant: Spre et billig, grønt mineral ved navn olivin på verdens strender. Når bølgene velter inn over mineralet, blir det langsomt malt til småstein, som trekker CO2 ut av vannet og luften og fører det ut i havet i form av bikarbonat.

Bikarbonat blir til kalsiumkarbonat, som koraller og andre havdyr bruker til å bygge skall. Når de dør, blir skallene til kalkstein, som binder CO2 i millioner av år.

Det vulkanske mineralet olivin finnes i rikelige mengder på jorden og reagerer med CO2 når det knuses av bølgekraft. Et tonn olivin kan ta opp 1,25 tonn CO2 fra havet.

© Project Vesta

Dermed akselererer man et naturlig kretsløp som allerede finnes i naturen, men som beveger seg i snegletempo, for eksempel når regn forvitrer stein. Project Vestas løsning setter opp tempoet ved å tilføre mineralet rett til havet.

Ettersom olivin finnes i store mengder, og det nærmest ikke er noen etterspørsel etter det, mener folkene bak Project Vesta at de kan spre mineralet på lokale strender for bare 65 kroner per tonn.

2 prosent av strendene kan fjerne all CO2-en

En ytterligere fordel ved prosjektet er at det kan være med på å nøytralisere havets surhet.

Forsuringen av havene skjer løpende fordi vannmassene absorberer en viss mengde CO2 fra atmosfæren. Men havene kan ikke absorbere i det uendelige, og samtidig er det en uheldig bivirkning at karbondioksidet danner kullsyre når det oppløses vann. Det er en stor trussel for det biologiske mangfoldet i havet.

Ettersom kalsiumkarbonat fra de grønne olivinstrendene er basisk, kan Project Vestas grønne strender være med på å opprettholde balansen.

Hvorfor sprer man ikke bare mineralet på land? Jo, for det første vil man unngå å stjele landareal fra landbruket. For det annet fungerer bølgene som en selvkjørende mølle som hele tiden sørger for å holde nedbrytningsprosessen i gang.

Ifølge Project Vesta fanger mineralløsningen opp 20 ganger mer CO2 enn innsamlingen av olivin slipper ut, og hvis bare 2 prosent av klodens strender kan gjøres grønne, vil det kunne fange opp 100 prosent av menneskets årlige utslipp.

De neste årene vil vise om prosjektet klarer å omsette de håpefulle beregningene til handling, når det første virkelighetstro forsøket har kommet underveis i Karibia.