Gammel klimaskurk renser luften

Fang gassen på åstedet

Hele verden er i gang med å omstille seg til fornybar energi og redusere utslippene av CO₂. Men den CO₂-en vi allerede har sluppet ut og fortsatt slipper ut mens vi er i gang med omstillingen, utgjør en enorm klimautfordring.

Hvis ikke klimaendringene skal utløse uhåndterlige globale katastrofer – med hungersnød, oversvømmelser og krig – er vi nødt til å redusere mengden CO₂ i atmosfæren.

Ingeniører holder derfor på å utvikle anlegg som kan fange inn CO₂ fra luften. På Island har energiselskapet Climeworks for eksempel etablert et forsøksanlegg som suger inn luft, samler opp karbondioksid i filtre og sender ut ren luft på den andre siden.

Men under det såkalte Project Greensand, som står for pilottesten av CO₂-lagring i de gamle oljefeltene, skal karbondioksidet fanges inn allerede før den slipper ut i atmosfæren: nemlig på kjemiske fabrikker i Antwerpen i Belgia.

Gassen pumpes deretter over i tanker, der den blir satt under trykk og derfor blir flytende – akkurat som gassen i en engangslighter. Men den flytende CO₂-en skal ikke bli i tankene.

Den skal lagres der det før var olje – nede i havbunnen.

Faktisk er lagene der vi tidligere har pumpet opp olje, nærmest det perfekte CO₂-lageret. Fram til vi boret hull ned til lagene, har de i tusenvis av år utgjort en naturlig innkapslet, lufttett felle for karbonet.

Og det kan de gjøre igjen.

Oljefelle er perfekt lager

Olje kommer fra plantedeler som har blitt utsatt for kraftig trykk og høy temperatur over lang tid. Mange oljeforekomster stammer fra krittiden og juratiden, for mer enn hundre millioner år siden.

Lagene der oljen dannes, kalles for kildelag. Herfra siver oljen sakte opp gjennom sprekker og porøse bergarter helt til den kommer opp til en «oljefelle» – et tett lokk av for eksempel skifer.

Når oljen skal hentes opp, borer man ganske enkelt ned gjennom lokket og pumper opp oljen fra for eksempel et lag sandstein som kan være flere kilometer under havbunnen.

Så langt har man ganske enkelt skrotet plattformen når oljefeltet var tomt.

Men etter en rekke studier har ingeniører funnet ut at en del av plattformene kan gjenbrukes til CO₂-lagring.

Sandstein kapsler inn gass

På fabrikkene i Antwerpen produserer selskapet INEOS blant annet etylenoksid, et stoff som blant annet brukes i rengjøringsmidler, løsemidler og plast.

INEOS er en del av Project Greensand, som står for den viktige testen av oljeplattformer som CO₂-lagringsteknologi.

CO₂-en som blir samlet inn på de kjemiske fabrikkene, pumpes over på spesielle kjøle- og trykktanker i containerstørrelse.

Med et spesialskip fraktes containerne ut til Nini-feltet i Nordsjøen. Under testen vil CO₂ bli pumpet via en bevegelig plattform ned gjennom oljeplattformen Nini West til et gammelt oljefelt.

På sikt kan det bores nye CO₂-lagringsbrønner og legges nye rør fra de utrangerte plattformene ned til lagene under havbunnen. Det skjer blant annet hvis ingeniørene mener at de opprinnelige rørforbindelsene som er bygd for olje, kan bli skadet av CO₂-en.

Hvis ingeniørene gjennomfører nye boringer til CO₂-lagring, kan de bruke de gamle, tomme oljeledningene til sensorer som holder øye med hvordan CO₂-lagringen påvirker bergartene i lagringslagene.

CO₂-lageret skal i prinsippet ligge der for evig, så derfor er det nødvendig å overvåke om gassen flytter på seg og siver rundt nede under bakken.

På havbunnen overvåker andre sensorer blant annet CO₂-innholdet i vannet, noe som viser om gass siver ut, og seismisk aktivitet som kan forstyrre lageret.

Den første literen flytende CO₂ skal etter planen pumpes ned i 2025, og fra 2030 skal Nini-feltet og de nærmeste naboplattformene i det som kalles Siri-området, ta seg av mellom fire og åtte millioner tonn CO₂ hvert år. Det svarer til at Project Greensand alene kan stå for 40 prosent av den reduksjonen av CO₂ som Danmark har forpliktet seg til fram mot 2030.

Geologiske analyser tyder på at Siri-området etter hvert kan lagre opptil 30 millioner tonn CO₂ årlig. Det svarer til halvparten av Danmarks samlede utslipp i dag.

I forsøksperioden skal CO₂-en fraktes med et skip som kan ta med 40 containere med i alt 800 tonn av det flytende karbonet. Senere blir kapasiteten økt til 20 000 tonn per seilas. Et skip kan ankomme hver eneste dag, slik at det blir tett trafikk i Siri-området.

Nini-feltet kan bli det første av mange

Hvis vi begynner å lagre CO₂ i stor skala i havbunnen i Nordsjøen, kan det kjøpe oss dyrebar tid til å utvikle CO₂-nøytral teknologi uten at vi gjør uopprettelig skade på klimaet.

Eksperter mener at drivhusgassen kan ligge i fred der nede i tusenvis av år, og at risikoen for utslipp er minimal. På samme måte som gass ikke bare velter opp av bakken helt av seg selv, vil CO₂-lageret også være fanget i den underjordiske oljefellen.

Hvis pilotprosjektet til Project Greensand blir en suksess, er potensialet for lagring av karbon enormt. Rundt omkring i verden finnes det hundrevis av boreplattformer som har pumpet opp olje og gass, og som nå kan snu pumpen og sende CO₂ nedover.

Hele verden slipper i dag ut om lag 40 gigatonn CO₂ i året. Engelske forskere anslo i år at Nordsjøen kan lagre 440 gigatonn CO₂– altså omtrent elleve ganger verdens årlige utslipp.

CO₂-lagring under bakken – både til sjøs og på land – kan bli avgjørende for å bremse den globale oppvarmingen. Klimaforskere har regnet ut at hvis vi fram mot år 2100 lagrer 2700 gigatonn CO₂, kan temperaturstigningene holdes under de to gradene som er fastlagt i Paris-avtalen.

Om Nordsjøen blir gjort om til et gigantisk CO₂-lager, vil bli avgjort i løpet av de neste fem–ti årene. Da vil plattformene kanskje igjen være å finne på miljøorganisasjoners nettsteder – ikke som skyteskiver, men som eksempel på hvordan eksisterende teknologi kan videreutvikles og brukes i kampen mot klimaendringer.