Project Greensand
Boreplatform

Gammel klimaskurk renser luften

I Nordsjøen står utrangerte oljeplattformer på rad og rekke og ruster. Men snart kan de pumpe CO2 ned i havbunnen i stedet for å pumpe opp olje. En eneste plattform kan deponere drivhusgass som svarer til utslippene fra 725 000 mennesker hvert år. Se hvordan de gamle plattformene kan bli redningen for klimaet.

Olje har i mange tiår levert energien som varmer opp husene våre og gjør bilene våre i stand til å kjøre.

Den klebrige, svarte substansen har blant annet kommet fra Nordsjøen, der oljeplattformer har pumpet opp millioner av kubikkmeter de siste tiårene. Utvinningen, distribusjonen og brenningen av oljen har sluppet ut og slipper fortsatt ut enorme mengder CO2.

I Nordsjøen står mange av fortidens utrangerte klimaskurker, men nå skal de betale CO2-gjelden tilbake ved å pumpe innsamlet karbondioksid ned i de undersjøiske lagene der oljen kom fra.

Snart setter skip fullastet med CO2 kursen mot oljefeltet Nini, som ligger i den danske delen av Nordsjøen, for å teste metoden. Hvis testen blir en suksess, står vi kanskje på terskelen til et av de største CO2-lagringsprosjektene i verdenshistorien.

Fang gassen på åstedet

Hele verden er i gang med å omstille seg til fornybar energi og redusere utslippene av CO2. Men den CO2-en vi allerede har sluppet ut og fortsatt slipper ut mens vi er i gang med omstillingen, utgjør en enorm klimautfordring.

Hvis ikke klimaendringene skal utløse uhåndterlige globale katastrofer – med hungersnød, oversvømmelser og krig – er vi nødt til å redusere mengden CO2 i atmosfæren.

Ingeniører holder derfor på å utvikle anlegg som kan fange inn CO2 fra luften. På Island har energiselskapet Climeworks for eksempel etablert et forsøksanlegg som suger inn luft, samler opp karbondioksid i filtre og sender ut ren luft på den andre siden.

Climeworks anlæg Orca

På Island har selskapet Climeworks oppført anlegget Orca, som filtrerer CO2 fra atmosfæren og sender ut renere luft.

© Climeworks

Men under det såkalte Project Greensand, som står for pilottesten av CO2-lagring i de gamle oljefeltene, skal karbondioksidet fanges inn allerede før den slipper ut i atmosfæren: nemlig på kjemiske fabrikker i Antwerpen i Belgia.

Kjemisk prosess fanger drivhusgassen

Fangstanlegg kan samle inn hoveddelen av den CO2-en som frigjøres når fossile drivstoffer som olje eller gass brennes. Til slutt lagres CO2-en på tanker, og restproduktet er ren vanndamp.

CO2 tank illustration
© Ken Ikeda Madsen

1: Gass blir bundet til væske

Fra en fabrikk sendes gass med temperatur på 40 grader og høyt innhold av CO2 (svart) inn i en såkalt absorber, der en basisk væske (hvitt) binder CO2-molekylene (gult).

CO2 tank illustration
© Ken Ikeda Madsen

2: Væske gir fra seg CO2

I en såkalt desorber varmes væsken (gult) opp til 105 grader slik at den igjen frigjør CO2, som pumpes videre. Den basiske væsken (hvitt) sendes tilbake til absorberen.

CO2 tank illustration
© Ken Ikeda Madsen

3: Karbondioksid samles opp i tanker

CO2-en sendes videre til oppsamling. Under høyt trykk fraktes karbondioksidet som væske med skip og pumpes til slutt ned i havbunnen i Nordsjøen.

Gassen pumpes deretter over i tanker, der den blir satt under trykk og derfor blir flytende – akkurat som gassen i en engangslighter. Men den flytende CO2-en skal ikke bli i tankene.

Den skal lagres der det før var olje – nede i havbunnen.

Siri-feltet skal lagre opptil 30 millioner tonn CO2 hvert år. Det svarer til halvparten av Danmarks samlede årlige utslipp.

Faktisk er lagene der vi tidligere har pumpet opp olje, nærmest det perfekte CO2-lageret. Fram til vi boret hull ned til lagene, har de i tusenvis av år utgjort en naturlig innkapslet, lufttett felle for karbonet.

Og det kan de gjøre igjen.

Oljefelle er perfekt lager

Olje kommer fra plantedeler som har blitt utsatt for kraftig trykk og høy temperatur over lang tid. Mange oljeforekomster stammer fra krittiden og juratiden, for mer enn hundre millioner år siden.

Lagene der oljen dannes, kalles for kildelag. Herfra siver oljen sakte opp gjennom sprekker og porøse bergarter helt til den kommer opp til en «oljefelle» – et tett lokk av for eksempel skifer.

Når oljen skal hentes opp, borer man ganske enkelt ned gjennom lokket og pumper opp oljen fra for eksempel et lag sandstein som kan være flere kilometer under havbunnen.

Så langt har man ganske enkelt skrotet plattformen når oljefeltet var tomt.

Men etter en rekke studier har ingeniører funnet ut at en del av plattformene kan gjenbrukes til CO2-lagring.

Sandstein kapsler inn gass

På fabrikkene i Antwerpen produserer selskapet INEOS blant annet etylenoksid, et stoff som blant annet brukes i rengjøringsmidler, løsemidler og plast.

INEOS er en del av Project Greensand, som står for den viktige testen av oljeplattformer som CO2-lagringsteknologi.

CO2-en som blir samlet inn på de kjemiske fabrikkene, pumpes over på spesielle kjøle- og trykktanker i containerstørrelse.

Med et spesialskip fraktes containerne ut til Nini-feltet i Nordsjøen. Under testen vil CO2 bli pumpet via en bevegelig plattform ned gjennom oljeplattformen Nini West til et gammelt oljefelt.

Skib med CO2 tanke

Skip med tanker som oppbevarer CO2 under trykk, skal frakte gassen til utrangerte oljeplattformer som så kan pumpe karbonet ned i havbunnen.

© Dan-Unity CO2

På sikt kan det bores nye CO2-lagringsbrønner og legges nye rør fra de utrangerte plattformene ned til lagene under havbunnen. Det skjer blant annet hvis ingeniørene mener at de opprinnelige rørforbindelsene som er bygd for olje, kan bli skadet av CO2-en.

Hvis ingeniørene gjennomfører nye boringer til CO2-lagring, kan de bruke de gamle, tomme oljeledningene til sensorer som holder øye med hvordan CO2-lagringen påvirker bergartene i lagringslagene.

CO2-lageret skal i prinsippet ligge der for evig, så derfor er det nødvendig å overvåke om gassen flytter på seg og siver rundt nede under bakken.

Platform pumper CO2 i havbunden
© Noble

Plattform pumper CO2 ned i havbunnen

En test på Nini West-plattformen i Nordsjøen skal vise om gamle oljeplattformer kan pumpe CO2 ned i havbunnen. En bevegelig plattform kobler seg til den gamle plattformen og pumper gassen ned i den tomme oljebrønnen.

Skib afleverer CO2 illustration
© Ken Ikeda Madsen

1: Skip leverer flytende CO2

Et spesialbygd skip (gult) med trykktanker fulle av CO2 ankommer og pumper den flytende gassen over i tanker på en bevegelig plattform (blått) som er koblet til den faste plattformen (rødt).

CO2 pumpes ned i havbunden
© Ken Ikeda Madsen

2: CO2 blir pumpet ned

Rørene på den gamle plattformen (rødt) kan ødelegges av flytende CO2. Derfor pumpes karbondioksidet ned via et smalt metallrør på den bevegelige plattformen (blått) som blir ført ned gjennom det gamle røret.

CO2 pumpes i havbunden illustration
© Ken Ikeda Madsen

3: Leire holder på karbon

CO2 (gult) pumpes 1800 meter ned i havbunnen, der den flytende gassen fyller ut hulrommene i et porøst lag av sandstein (lysebrunt). Over er det et lag av leire (mørkebrunt) som fungerer som et tett lokk.

På havbunnen overvåker andre sensorer blant annet CO2-innholdet i vannet, noe som viser om gass siver ut, og seismisk aktivitet som kan forstyrre lageret.

Den første literen flytende CO2 skal etter planen pumpes ned i 2025, og fra 2030 skal Nini-feltet og de nærmeste naboplattformene i det som kalles Siri-området, ta seg av mellom fire og åtte millioner tonn CO2 hvert år. Det svarer til at Project Greensand alene kan stå for 40 prosent av den reduksjonen av CO2 som Danmark har forpliktet seg til fram mot 2030.

Geologiske analyser tyder på at Siri-området etter hvert kan lagre opptil 30 millioner tonn CO2 årlig. Det svarer til halvparten av Danmarks samlede utslipp i dag.

«Lagringen kan kjøpe oss tid til å utvikle CO2-nøytral teknologi.» EU-rapport om CO2-lagring

I forsøksperioden skal CO2-en fraktes med et skip som kan ta med 40 containere med i alt 800 tonn av det flytende karbonet. Senere blir kapasiteten økt til 20 000 tonn per seilas. Et skip kan ankomme hver eneste dag, slik at det blir tett trafikk i Siri-området.

Nini-feltet kan bli det første av mange

Hvis vi begynner å lagre CO2 i stor skala i havbunnen i Nordsjøen, kan det kjøpe oss dyrebar tid til å utvikle CO2-nøytral teknologi uten at vi gjør uopprettelig skade på klimaet.

Eksperter mener at drivhusgassen kan ligge i fred der nede i tusenvis av år, og at risikoen for utslipp er minimal. På samme måte som gass ikke bare velter opp av bakken helt av seg selv, vil CO2-lageret også være fanget i den underjordiske oljefellen.

Hvis pilotprosjektet til Project Greensand blir en suksess, er potensialet for lagring av karbon enormt. Rundt omkring i verden finnes det hundrevis av boreplattformer som har pumpet opp olje og gass, og som nå kan snu pumpen og sende CO2 nedover.

Hele verden slipper i dag ut om lag 40 gigatonn CO2 i året. Engelske forskere anslo i år at Nordsjøen kan lagre 440 gigatonn CO2– altså omtrent elleve ganger verdens årlige utslipp.

CO2-lagring under bakken – både til sjøs og på land – kan bli avgjørende for å bremse den globale oppvarmingen. Klimaforskere har regnet ut at hvis vi fram mot år 2100 lagrer 2700 gigatonn CO2, kan temperaturstigningene holdes under de to gradene som er fastlagt i Paris-avtalen.

Om Nordsjøen blir gjort om til et gigantisk CO2-lager, vil bli avgjort i løpet av de neste fem–ti årene. Da vil plattformene kanskje igjen være å finne på miljøorganisasjoners nettsteder – ikke som skyteskiver, men som eksempel på hvordan eksisterende teknologi kan videreutvikles og brukes i kampen mot klimaendringer.