Shutterstock

Gamle trær kan være klodens hemmelige klimavåpen

En helt spesiell type trær gjemt i de tropiske skogene har vist seg å gjøre mer med CO2-regnskapet enn forventet – i riktig retning.

Klimaforskerne har kanskje oversett klodens hemmelige våpen

En studie av tropiske skoger i Panama avslører at en type hurtigvoksende og massive trær utgjør mesteparten av skogens biomasse. Disse gamle «pionertrærne» binder mer CO2 enn andre – noe klimamodellene våre ikke har tatt høyde for.

Pionerer med langt liv er et hemmelig CO2-våpen

Studien, som er utgitt i det anerkjente tidsskriftet Science, viser at trær som vokser raskt, lever lenge og reproduserer seg selv langsomt, oppbevarer mesteparten av skogens CO2.

Disse «pionerene med langt liv» – for eksempel mahogni eller paranøttetrær – vokser opptil dobbelt så raskt som andre trær, og de kan tårne over de andre trekronene i hundrevis av år.

Slik omdanner trær CO2

Trærnes røtter suger opp vann fra bakken, og bladene tar opp CO2 fra luften og lys fra solen. Karbondioksidet, lyset og vannet gjøres om til sukker og oksygen gjennom fotosyntese.

Mens oksygenet blir sluppet ut i atmosfæren igjen, går sukkeret i forbindelse med næringsstoffer fra jorden og danner biomasse til treet. Når det dannes biomasse, vokser trærne.

Alle trær gjør CO2 om til biomasse – men ikke alle gjør det like effektivt.

Trær har ulike vekststrategier, som alle har fordeler og ulemper. Trær som vokser raskt, blir ofte ikke så gamle. Men trærne må også treffe et annet valg, nemlig mellom reproduksjon eller vekst. Og her gjør pionerene et offer. De vokser raskt, men de blir gamle. Til gjengjeld reproduserer de seg mye langsommere enn mange av sine naboer.

Våre nåværende klimamodeller har inntil nå behandlet alle trær likt uten å ta høyde for ulike vekststrategier, og derfor undervurderes effekten av pionerene, som forskerne nå mener at vi bør beskytte tidlig i livet.

Gamle trær slutter å ta opp CO2

Størrelse og alder er imidlertid ikke alt. Faktisk viser en annen studie i tidsskriftet Nature at visse trær slutter med å vokse og ta opp CO2 når de når en viss alder – uansett omgivelsenes CO2-nivåer.

Det skyldes at treets vekst også er avhengig av de tilgjengelige næringsstoffene. Forskerne undersøkte australske eukalyptustrær, som sluttet å vokse fordi jorden omkring dem manglet fosfor.

I forhold til CO2-regnskapet gjør det derfor ingen forskjell å la de gamle eukalyptustrærne stå. Faktisk kunne man forestille seg en situasjon der det er mer gunstig å felle dem hvis man kan garantere at de blir brukt til bygningsmateriale som erstatning for for eksempel betong.

Forskerne bak studien slår imidlertid fast at andre regler kan gjelde for andre tretyper og områder, der jorden er mer næringsrik. Hva betyr det for de store pionertrærne? Jo, kanskje fortsetter de ikke for evig med å støvsuge CO2 fra atmosfæren, men til gjengjeld suger de opp mye mer enn naboene sine i løpet av livet.