Byen din er helt forandret. Året er 2050, og du ser ut av vinduet. Mellom bygningene ligger myrer og innsjøer. Støyen fra den tette trafikken som en gang fylte gatene, har forstummet. Og forstedene i det fjerne er overgrodd med skog.
Det føles kanskje underlig at stedet du vokste opp, er så forandret, men det er helt nødvendig.
Slik vil virkeligheten antagelig se ut for en stor del av verdens befolkning om noen få tiår.
6,7 milliarder mennesker vil bo i byer i 2050, ifølge FN. World Urbanization Prospects: The 2018 Revision
I dag bor 55 prosent av jordens åtte milliarder mennesker i byer. I 2050 vil tallet ifølge FN være 68 prosent – og byene vil ha 2,5 milliarder flere innbyggere enn i dag.
Utviklingen skaper utfordringer fordi levekårene i byene blir dårligere etter hvert som klimaendringene setter fart på varme, nedbør og havnivåer.
Men den skaper også muligheter. Større og tettere bebodde byer høres kanskje ut som oppskriften på mer forurensning, men slik trenger det ikke å være. I stedet gir framtidens storbyer oss en gyllen mulighet for å rette på de skadene vi har påført planeten.
Byer kjemper mot varmen
Klodens temperatur stiger, og ifølge en FN-rapport fra 2022 vil den stigningen gå ekstra hardt ut over storbyene.
I rapporten beskriver forskerne hvordan byene blir utsatt for den såkalte varmeøyeffekten, som legger opptil to grader på toppen av den temperaturstigningen på fire–fem grader som den globale oppvarming kan forårsake fram mot år 2100.
Varmeøyeffekten er et resultat av at asfalt suger til seg varme fra solen. Samtidig skaper bygningene le som hindrer at vinden tar med seg den varme luften.
397 millioner – så mange ekstra byboere fikk kloden mellom 2015 og 2020.
Klimaendringene gir dessuten mer nedbør, noe som også rammer byene hardt. De høye husene forsterker nemlig den uroen i luftmassene som har de kraftigste bygene. Og fliser, betong og asfalt forhindrer at vannet forsvinner ned i bakken.
Vannet slipper bare unna gjennom avløpssystemene, som ofte ikke har kapasitet til å håndtere de store vannmassene, og resultatet er ødeleggende oversvømmelser.
Problemene med varme og vann kan imidlertid møtes med en enkel løsning: parker.
Bykartet blir grønt
Inn med myr og innsjøer og ut med forstedene – framtidens bykart vil se helt annerledes ut enn det vi er vant til.
I en kinesisk studie fra 2021 kom forskerne fram til at parkene i storbyen Wuhan var kjøligere enn byen rundt. Noen steder lå temperaturforskjellen på over sju grader.
Velplasserte grønne områder kan altså hjelpe med å avkjøle byene. Samtidig gjør de det enklere for regnvann å forsvinne ned i bakken, slik at vi unngår oversvømmelser.
I parkene kan den store mengden regnvann dessuten utnyttes til å forsterke den avkjølende effekten. Store innsjøer senker nemlig temperaturen ytterligere, ifølge studien i Wuhan.
Prinsippet bak parkenes kjølende effekt kan ikke bare utnyttes på bakkenivå. I bygninger kan loddrette hager på bygningenes utside senke temperaturen innendørs med opptil fire grader.
Som en ekstra gevinst renser hagene luften for forurensning, blant annet nitrogenforbindelser fra eksos.
De to høyhusene som utgjør Bosco Verticale i Milano, er i alt utstyrt med 800 trær og 16 000 mindre planter.
Alle kan gå til alt
Nettopp forurensningen fra biler vil bli et stadig mindre problem i framtiden hvis det er er opp til forskerne. Fossile drivstoff som diesel og bensin må nemlig helt ut av metropolene.
Målet er ikke bare å øke luftkvaliteten, men også å senke utslippene av drivhusgasser slik at klimaendringenes skadelige virkninger kan bremses.
Forstadsboere slipper ut mer karbondioksid enn byboere.
Et viktig skritt mot mindre utslipp er å redusere behovet for transport. Byene skal utformes slik at alle nødvendige funksjoner, som jobb, handling, helsetilbud, utdanning og kulturtilbud, dekkes innen 15 minutters gangavstand.
Samtidig må forstedene vekk, for den spredte bebyggelsen betyr større transportavstander.
Når forstadsboerne pakkes sammen på et mindre areal i storbyene, trenger de mindre transport – og samtidig frigjøres de store arealene i forstedene til naturområder som fjerner drivhusgasser fra atmosfæren.
Elbiler lagrer energi
Den gjenværende transporten skal baseres på grønn energi. Omstillingen til elektrisk transport er allerede i gang, blant annet her i Norge, der 64,5 prosent av nye personbiler i 2021 var elektriske.
I tillegg til å slippe ut mindre karbondioksid enn bensinbiler har elbiler en annen viktig funksjon i framtidens byer. De kan lagre overskuddsproduksjonen fra sol- og vindenergi og sende den tilbake til strømnettet ved behov.
Akkurat nå er det problematisk å basere hele strømsystemet vårt på grønn energi som vind- eller solenergi fordi strømproduksjonen fra disse energitypene varierer med vær, årstid og tid på dagen.
Men hvis vi kan lagre overskuddsenergien fra de tidspunktene da solen skinner og vinden blåser, og så bruke den når det er underskudd på den grønne energien, vil vi kunne gå helt vekk fra fossilt drivstoff.
Jo nærmere forbrukeren strømmen produseres, jo bedre.
Framtidens byer skal imidlertid ikke bare fungere som et lager for grønn energi. De skal også produsere den.
I dag taper selv de beste høyspentledningene minst 0,5 prosent og ofte betydelig mer av energien for hver hundrede kilometer, så jo nærmere forbrukeren strømmen produseres, jo bedre.
Derfor tegner arkitektene allerede nå bygninger med integrerte energiløsninger som vindturbiner på taket og solceller som fasadekledning og vinduer.
Hus leverer energi og mat
Framtidens leilighetsbygninger skal produsere sin egen klimavennlige energi og mat. Samtidig skal de ha plass til flere mennesker – så beboerne må lære seg å dele på plassen.
Alle overflater utvinner energi
Åtte meter høye nesten lydløse vindturbiner som kan plasseres på taket, produserer 2500 kilowattimer hver i året. Det dekker behovet for en familie. Fasadekledning med solceller dekker halvparten av bygningens strømforbruk.
Familier deler på rommene
Boligbygging slipper ut store mengder CO2. Behovet for nye bygg kan reduseres ved å sørge for at hver bygning får plass til flere mennesker. Det gjøres ved at beboerne deler på plassen i en rekke felleslokaler.
Bygningen brødfør beboerne
Dagens jordbruk krever store arealer og store mengder vann. Ved å dyrke matvarer i byen ved akvaponi, der avføring fra fisk fungerer som gjødsel, kan vi senke vannforbruket med åtti prosent og frigjøre jordbruksarealer til skog.
Byene skal også være selvforsynte på et annet punkt: matvarer. Når grønnsaker dyrkes i byene, sparer vi jordbruksareal som så kan gjøres om til vill natur.
Vi plasserer samtidig varene nærmere forbrukerne, slik at vi sparer transport – og får ferskere grønnsaker.
Salat dyrkes i kjelleren
I en amerikansk studie fra 2020 så forskerne på klimakostnadene ved transport av frukt og grønt.
De nøyaktige tallene varierer, alt etter om det brukes fly, skip, tog eller lastebil, men tendensen er klar. Skal 1 kilo appelsiner fra California til New York, slipper det ut 0,3 kilo CO2. Kommer appelsinene helt fra Mexico, stiger kostnadene til 0,7 kilo CO2.
Den største gevinsten kommer fra varer med kort holdbarhet, som må transporteres raskt. Det gjelder for eksempel salat, som kan dyrkes i etasjer i for eksempel en tidligere parkeringskjeller med bruk av LED-lys.
Akvaponi er en dyrkingsteknikk som kan brukes i byene. Her bruker man avføring fra fisk i en stor vanntank til å gjødsle avlinger med.
Salat dyrket i byen ved hjelp av grønn energi og med blikk for gjenbruk av ressurser slipper ifølge en studie fra 2018 bare ut 0,16 kilo CO2 per kilo salat. Til sammenligning koster vanlig salat 0,54 kilo CO2 per kilo, og 0,36 kilo av dette stammer fra transporten.
Samtidig reduserer dyrkingen behovet for vann med 80 til 90 prosent og arealbehovet med 95 prosent.
Finsk by viser vei
Mange av de teknologiene som skal gjøre framtidens byer klimanøytrale, finnes allerede. Likevel er det enda ingen byer som utnytter alle sammen.
Men noen steder begynner byene å nærme seg framtidsvisjonen. Det gjelder blant annet i bydelen Kalasatama i Helsingfors. Her er det lagt en plan for hvordan området skal bli karbonnøytralt før 2040 og samtidig ha plass til 30 000 mennesker.
En av strategiene for byplanleggerne er å skape en blandet bebyggelse som sørger for at innbyggerne kan gjøre unna alle daglige ærender innen gangavstand.
Kalasatama er dessuten utstyrt med et avfallssystem uten søppelbiler. I stedet sorterer innbyggerne avfallet og kaster det i en sjakt som enten fører det til gjenbruk eller til energiutvinning.
Planen vil ikke føre Kalasatama helt i mål, men hensikten med prosjektet er heller ikke nødvendigvis å lykkes i første omgang. I stedet skal bydelen fungere som et laboratorium for nye, eksperimentelle grønne teknologier.
Hvis de blir en suksess, skal de tas i bruk i hele Helsingfors og siden kanskje i resten av verden – kanskje til og med i en by der du selv bor en gang i framtiden.