En skog på størrelse med Venezuela
Ved hjelp av åtti tusen satellittbilder fra Google Earth og kunstig intelligens som har vurdert jordbunn, klima og høyde, kartla forskerne de områdene på jorda som egner seg best for skogplanting.
På bildene kunne forskerne se hvor det var vernede områder og nasjonalparker, og hvor mye av de ulike landområdene som var dekket av trekroner. Dermed visste forskerne også hvor mange som ikke var der, og hvor mange flere trær det potensielt kunne være plass til.
Og det er plass til hele ni hundre millioner hektar skog – uten at det kommer i konflikt med landbruksarealer eller bebyggelse, mener de. Det svarer til 1,76 prosent av hele overflaten til jorda, eller hele arealet til Venezuela.
Skogene skal bestå av en halv billion trær, som når de er utvokst, har tatt to hundre gigatonn CO2 ut av atmosfæren. Det vil senke det nåværende CO2-nivået til atmosfæren med rundt 25 prosent, heter det i rapporten.
Mer enn halvparten av skogen som foreslås plantet, skal ligge i seks land, nemlig Russland (151 millioner hektar), USA (103), Canada (78), Australia (58), Brasil (50) og Kina (40).
Gull og grønne skoger
Kritikere mener at undersøkelsen ikke lover annet enn gull og grønne skoger.
Det skyldes ikke minst at det vil ta flere årtier før trærne er så store at de har tatt opp 25 prosent av den samlede mengden karbondioksid i atmosfæren. Kanskje så mye som hundre år.
Det skyldes også at over halvparten av skogplantingen skal skje i bare seks land.
Rapporten sier at «gjenetablering av skog er den mest effektive løsningen til dags dato for å dempe klimakrisen». Og trær er fantastiske CO2-støvsugere. Men trær absorberer ikke andre drivhusgasser, som metan, som også bidrar til det store klimaregnskapet.
Forskerne bak den ellers oppløftende rapporten påpeker også selv at gjenplantningspotensialet ser helt annerledes ut hvis man venter til 2050, da flere tropiske skoger vil ha vanskelig for å vokse på grunn av den temperaturstigningen på 1,5 grader man venter vil komme i løpet av tretti år.