Et team av geologer fra University of British Columbia holder på med et interessant eksperiment i diamantgruven Gahcho Kué på den kanadiske tundraen.
Tidligere på året pumpet de en blandingsgass som minner om eksosen fra en dieselmotor – 10 prosent CO2 og 90 prosent nitrogen – inn en høy stabel av det våte og sandlignende mineralet som blir til overs fra gruvedriften.
Eksperimentet varte i 44 timer, og slammet skiftet langsomt farge fra grågrønn til rustfarget. Det skjedde fordi jerninnholdet i mineralet ble oksidert, mens magnesiuminnholdet bandt CO2 og dannet magnesiumkarbonat.
Diamantgruven Gahcho Kué ligger like sør for polarsirkelen i det øde og vidstrakte kanadiske området Northwest Territories. Gruven er et såkalt dagbrudd, altså at det graves store hull i bakken under åpen himmel.
Magnesiumkarbonatet viste seg å fungere som et slags lim som gjorde den våte mineralblandingen fast – på samme måte som sand som blir til sandstein.
Med andre ord: Ved å pumpe CO2-holdig gass inn i slammet kunne forskerne fange CO2 og binde den i en fast form, slik at den ikke slapp ut i atmosfæren og bidro til den globale oppvarmingen.
Det er en god nyhet – for finnes det utrolig store mengder gruveslam i verden.
Forskerne pumper en gass som ligner dieselos, inn i lange tuber med magnesiumholdig mineralslam. Blandingen reagerer og får steinmassen til å størkne – og dermed kapsles gassens CO2 inn.
Kan binde milliarder av tonn CO2
Hvert år produseres flere milliarder tonn mineralavfall fra gruvedrift, sementfabrikker, jern- og stålproduksjon og andre industri, mens nesten 100 milliarder tonn allerede ligger oppmagasinert.
Det anslås at den samlede mengden vil kunne binde opp mot 6 milliarder tonn CO2 i atmosfæren hvert eneste år, om lag en femtedel av verdens samlede utslipp. Det er et enormt potensial som kan hjelpe oss med å nå i mål med Paris-avtalen.
I avtalen forpliktet mesteparten av verdens nasjoner seg i 2015 til å holde den globale temperaturstigningen under 2 grader i 2100. Hvis det skal lykkes, er det ikke nok å kutte i CO2-utslippene.
Det blir også nødvendig å fange opp mot 10 milliarder tonn CO2 fra atmosfæren i året ved hjelpe av «negative utslippsteknologier» – for eksempel ved å plante skoger eller absorbere CO2 direkte fra industriens skorsteiner og pumpe den ned i undergrunnen.
Dessverre kan skoger brenne, og undergrunnsreserver kan lekke. Men karbonbaserte mineraler som magnesiumkarbonat er blant de mest stabile på jorden, så det er veldig vanskelig for CO2 å slippe ut når den først har blitt fanget.