De omfattende rapportene fra FNs klimapanel regnes for å være grunnboken i klimaforskning.
Første del av panelets sjette rapport har akkurat kommet ut, og den understreker det aktivister og forskere i flere år har advart om – temperaturstigningene er menneskeskapte, og de har store konsekvenser for klimaet.
Mer enn 700 forskere fra hele verden har arbeidet med den nye rapporten, som alle FNs medlemsland har akseptert. Dermed har den et stort politisk potensial.
Framtiden blir enda varmere
Rapporten konkluderer først og fremst med at menneskets utslipp av drivhusgasser «entydig» har ført til de globale temperaturstigningene, og at det har medført «omfattende og raske endringer i atmosfæren, havene, isen og dyrelivet».
Jordens gjennomsnittstemperatur har steget med 1,09 grader siden 1850, og ifølge rapporten er utslipp av drivhusgasser som CO2 og metan ansvarlig for hele 1,07 grader.
Før år 2100 vil temperaturene stige ytterligere – sannsynligvis til den kritiske grensen ved 2 grader – med mindre verdens land begrenser CO2-utslippene sine usannsynlig drastisk. Og det vil medføre flere og mer negative konsekvenser enn de klimaendringene som allerede har gjort seg gjeldende.
Forskerne advarer om at de ekstreme værfenomenene – for eksempel dødelige hetebølger, tørke, oversvømmelser og skogbranner – som har plaget hele verden sommeren 2021 – er varsler om framtidens klimavirkelighet.
Ved en global temperaturstigning på bare 1,5 grader vil ytterligere en milliard mennesker stå i fare for å bli rammet av dødelige hetebølger, anslår forskerne.
Ond sirkel skrur opp tempoet
Hvis ikke verdens land vedtar og overholder nye klimaplaner, vil utviklingen bare få mer fart.
En kraftig tørke i 2015 kostet Sør-Afrika avlinger for milliarder.
Havets og landjordas naturlige karbonopptak blir overbelastet og mister i stigende grad evnen til å ta opp og nøytralisere CO2 hvis utslippene fortsetter med samme fart som hittil.
Mer CO2 vil derfor havne i atmosfæren og sette ytterligere fart på de skjebnesvangre temperaturstigningene.
Paris-avtalen fra 2015 forpliktet FN-landene til å begrense den globale temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til begynnelsen av 1900-tallet. Ideelt sett burde stigningen holdes under 1,5 grad.
Men den nye rapporten avliver det håpet.
Allerede i 2030 vil temperaturen overskride denne grensen – et helt tiår tidligere enn forskerne hittil har anslått.
Villere vær og mer regn
Generelt vil de høyere temperaturene bety to ting for klimaet: Ekstremvær blir mer ekstremt, og vi får mer nedbør.
Elven Ahr gikk over sine bredder 15. juli og oversvømte landsbyen Insul i Rheinland-Pfalz.
Det skyldes at høyere temperaturer blant annet gjør luften i stand til å inneholde mer vanndamp, noe som skaper større og villere tordenskyer – med skybrudd og oversvømmelser som konsekvens.
Det rammet Tyskland og andre deler av Sentral-Europa i juli 2021 – med katastrofale konsekvenser.
Andre steder på kloden vil samtidig få mindre regn, og det vil gi lengre og hardere tørkeperioder, som for eksempel Iran ble rammet av sommeren 2021.
Tørken gjør skogområder mer sårbare for brann, noe som for tiden herjer USA og Tyrkia.
Temperaturstigningene har allerede hatt alvorlige og kanskje uopprettelige konsekvenser for både polarisen og havene, skriver forskerne.
Eksperter krever handling
Forskerne som står bak rapporten, understreker flere ganger at verdenssamfunnet må handle raskt og ambisiøst for å dempe klimakrisen. Å avverge den er nå umulig.
Men hvis verden går sammen om å stoppe utslippene av CO2 fullstendig – slik for eksempel USA og Kina har sverget å gjøre senest i henholdsvis 2050 og 2060 – kan temperaturstigningen lande på et nivå mellom 1,5 og 2 grader, anslår forskerne.
Det vil begrense ytterligere klimaendringer betraktelig og på sikt gi muligheter for å utbedre noen av de skadene klimaet allerede har vært utsatt for.