Lystgass (N2O) – som noen kjenner som bedøvelsesmiddel hos tannlegen – er den tredje verste drivhusgassen, etter CO2 og metan.
Når forskerne sammenligner effektene på klimaet av utslippene våre av drivhusgasser, anslår de den ekstra oppvarmingen de forårsaker i watt (W) per m2 av jordoverflaten.
CO2 ligger for tiden omkring 1,85 W/m2, metan omkring 0,6 W/m2 og lystgass omkring 0,2 W/m2. De tallene stiger enda mer etter hvert som utslippene fortsetter.
273 ganger verre enn CO2. Så stor er effekten av hvert lystgassmolekyl når forskerne beregner potensialet for å varme opp kloden over en periode på 100 år.
I tillegg til å varme opp kloden svekker lystgass ozonlaget, som beskytter oss mot farlige UV-stråler fra solen.
Det skjer når N2O høyt oppe i atmosfæren brytes ned av nettopp ultrafiolett lys og blir til NO. Denne gassen reagerer med ozon, O3, som den gjør om til vanlig oksygen, O2. Deretter kan NO igjen bli til N2O, slik at prosessen kan gjenta seg.
Siden slutten av 1800-tallet har innholdet av lystgass i atmosfæren økt med omkring 24 prosent – og forskere anslår at gassen det siste tiåret har blitt den største trusselen mot ozonlaget.
En del av den nitrogenholdige gjødselen vi sprer på åkrene, gjøres om til lystgass av bakterier i jorden.
En forskergruppe ledet av Hanqin Tian ved det amerikanske universitetet Boston College kartla kildene til lystgass i 2020 .
Ifølge studien er landbruket den største menneskeskapte utslippskilden, blant annet fordi gjødsel inneholder nitrogen, N, som bakterier kan gjøre om til N2O.
Industriell bruk, der bedøvelse er medregnet, er den nest største kilden.