Er virkelig kyr et klimaproblem?
Produksjon av melk og storfekjøtt blir igjen og igjen nevnt som et problem for klimaet. Men kan rap og promp fra kyrne egentlig sammenlignes med andre kilder til utslipp av drivhusgasser?
Kyr produserer gassen metan i den første av de fire magene, det som kalles vommen. Metanet ender i atmosfæren når kua puster, raper og promper, og gassen stiger også opp fra kuruker. Raping står for 90–95 prosent av utslippene.
Menneskekroppen slipper faktisk også ut metan. Men det er bare 100 gram per år, mens en ku leverer om lag 100 kilo per år.
Metan, CH4, er en kraftig, men kortlivet drivhusgass som sett over en periode på 20 år er 87 ganger sterkere enn CO2. Heldigvis er konsentrasjonen av metan i atmosfæren flere hundre ganger lavere enn konsentrasjonen av CO2.
En og en halv milliard kyr raper metan
Mengden metan har steget med opp mot 160 prosent siden de menneskeskapte kildene virkelig begynte å bidra til innholdet av drivhusgasser i atmosfæren. Til sammenligning har CO2-mengden steget om lag 50 prosent.
Mirkoorganismer danner metan
1 Kua tygger og tygger
Kyr er drøvtyggere og begynner nedbrytningen av fôret ved å tygge det og blande det med spytt. Deretter former tungen såkalte fôrboller som skyves ned i svelget.
2 Mikroorganismer bryter ned
Gress, mais og grovfôr har kraftige cellevegger av cellulose. Bakterier og sopp i de to første av kuas fire mager gjør om cellulosen til blant annet smørsyre, som kua lever av.
3 Gassen slipper ut
Nedbrytningen produserer drivhusgassen metan, som først og fremst rapes ut i atmosfæren. Metan gir 87 ganger mer oppvarming per molekyl enn CO2 over en periode på 20 år.
For tiden kommer 40 prosent av metanet i atmosfæren fra naturlige kilder som våtområder. Resten skyldes menneskeskapte kilder, med klodens en og en halv milliard storfe som den største bidragsyteren fulgt av søppelfyllinger og fossil energi.
Global oppvarming oppgis gjerne i watt per kvadratmeter. I 2023 er tallet for metan 0,6 W/m2, mens CO2 varmer opp om lag tre ganger så mye.