Dyrene skynder seg mot nord: På flukt fra klimaet

Med nye, avanserte modeller over dyrenes bevegelser vil de ikke bare finne ut hvilke arter som er mest truet av klimaet, men også hjelpe dyrene med å finne nye leveområder i selv de dystreste klimascenarioene.

Flyktninger søker mot kulden

Klimaendringer har alltid vært en del av jordens historie. Derfor har dyrearter utviklet nye egenskaper og beveget seg rundt på kloden. I løpet av to millioner år har globale oppvarminger ført til en temperaturstigning på omkring fire til sju grader over en periode på fem tusen år.

Til sammenligning viser de siste klimamodellene at kloden vil nå en temperaturstigning på to til fire grader i år 2100, noe som betyr at oppvarmingen i løpet av dette århundret skjer minst tjue ganger så raskt som tidligere.

Siden det tar tid å tilpasse seg omgivelsene, er flukt til nye leveområder den eneste utveien for de fleste dyr. En studie viser at arter i gjennomsnitt tilpasser seg nye klimabetingelser med en hastighet på én grad på én million år – altså temperaturendringer som er mellom en titusendel og en hundretusendel så raske som dem vi står oppe i.

Flukten fra klimaendringene har allerede begynt, og tendensen er klar: Dyrene flykter mot kjøligere områder.

Forskere har fulgt mer enn 1700 arter og oppdaget at de i gjennomsnitt flyttet seg 6,1 kilometer mot polene hvert tiår, eller 6,1 meter høyere opp mot kulden i fjellene. Faktisk har en rekke små pattedyr flyttet seg hele 500 meter lenger opp i skråningene de siste hundre årene. I samme periode har minimumstemperaturen i fjellene steget tre grader.

Hvor langt og hvor raskt arter sprer seg, er avhengig av flere faktorer, blant annet hvor godt de tåler temperaturstigninger. En europeisk studie fulgte bevegelsene til fugler og sommerfugler i perioden fra 1990 til 2008.

I løpet av de 18 årene flyttet sommerfuglene seg om lag 114 kilometer lenger nord, mens fuglene hadde flyttet 37 kilometer. Beregninger viste imidlertid at dyregruppene hang etter den globale oppvarmingen og måtte ha beveget seg henholdsvis 212 kilometer og 135 kilometer lenger mot nord for å finne de samme temperaturforholdene som før.

Å spå hvor dyrene flykter, er ikke noen enkel oppgave. Arters muligheter for å flykte er blant annet avhengig av bevegelsesevne, reproduksjonsevne og hindringer i landskapet. Fugler er mobile og kan enkelt fly til nye leveområder, men for langsomme dyr som dovendyr og skilpadder er langdistansemigrering nærmest umulig.

Dyr som koalaen, som bruker mye tid på å spise og sove, vil også ha vansker med å flytte langt. Og selv for dyr som er fysisk i stand til å bevege seg over lange distanser, kan landskapet by på hindringer.

Fjellkjeder, hav, elver og ikke minst menneskeskapt infrastruktur er noen av de utfordringene dyrene kan støte på. I tillegg kommer endrede temperaturer, mangel på mat og ekstra nedbør, som også kan begrense fluktmulighetene.

Forskere advarer mot katastrofe

For å forstå hvordan klimaendringer påvirker arters jakt på nye leveområder, har økologer og bevaringsbiologer samlet inn store mengder data.

Opplysningene har senere blitt brukt til å utvikle datamodeller som kan simulere dyrenes flukt under ulike klimascenarioer.

Forskere ved universitetet i Washington i USA har brukt en slik modell til å spå hvor raskt 493 pattedyr fra den vestlige halvkulen – blant annet leoparder, ekornaper og stinkdyr – vil måtte flykte fra de stigende temperaturene. Modellen avslørte at 9,2 prosent av dyrene ikke kunne holde følge med klimaendringene. Enkelte steder ville helt opp mot 39 prosent ikke være raske nok.

Modellen viste også at hele 87 prosent av pattedyrene ville få innskrenket leveområdene – først og fremst fordi klimaendringer vil gjøre noen steder ubeboelige, men også fordi dyrene rett og slett ikke kan flytte seg raskt nok til nye områder. Her er det særlig aper og mindre pattedyr som muldvarper, spissmus og pungdyr som vil bli etterlatt på perrongen.

Også krypdyr er i fare siden mange arter er sårbare overfor endringer. Selv små endringer i temperatur og nedbør kan føre til døden.

Et eksempel er den kinesiske krokodilleøglen, Shinisaurus crocodilurus. Arten lever bare i lavlandsområder i kjølige og tette skoger i Nord-Vietnam og det sørlige Kina. Krokodilleøglen lever under helt bestemte temperaturer og nedbørsforhold, og derfor vil klimaendringer ifølge forskernes framskrivninger gjøre drastiske innhogg i krypdyrets leveområder.

Situasjonen er verre enn ventet

I et forsøk på å hjelpe krokodilleøglen og andre dyr med å finne passende leveområder har forskere ved Georgia Institute of Technology i USA utviklet en mer presis og omfattende modell som kalles megaSDM.

I motsetning til andre modeller tar megaSDM også med de fysiske begrensningene i dyrenes bevegelser og tegner et kart over hvor langt artene faktisk kan rekke å bevege seg i ulike klimascenarioer.

I 2021 brukte forskerne modellen til å undersøke hvordan 165 nordamerikanske pattedyr vil ha spredt seg i 2050 og 2070. Forskerne beskrev to scenarioer: et med begrensninger for dyrenes spredning og et uten.

Modellen avslørte at artsrikdommen stupte i begge scenarioer på grunn av klimaendringer, og at artene stort sett flyttet lenger mot nord. Men når begrensningen i dyrenes spredning ble tatt med, viste situasjonen seg enda dystrere enn først antatt.

Ifølge megaSDM er det mange arter som ikke rekker å flykte til passende leveområder før 2070, da klimaendringer virkelig vil ha endret planeten, så selv om potensielle nye leveområder vil oppstå lenger nord, vil ikke dyrene klare å nå fram dit i tide.

Modell skal redde dyrene

Den avanserte datamodellen har likevel ikke bare dårlige nyheter. Evnen til å kombinere data om arter, tid, klima og geografi vil forskerne nå utnytte til å redde dyrene og bevare klodens biologiske mangfold.

Modellen kan for eksempel vise hvilke arter som får størst vansker, og tegne kart over hvilke områder de vil forsøke å spre seg til. Deretter kan forskerne gi dem en hjelpende hånd med å nå dit.

Det kan for eksempel gjøres ved å lage passasjer mellom villmarksområder slik at dyrene lettere kan bevege seg fra et område til et annet – blant annet i form av såkalte faunabroer over motorveier.

I tillegg bør man opprette midlertidige tilfluktssteder for klimaflyktningene i beskyttede naturområder – og i noen tilfeller vil forskerne fysisk flytte dyrene. Strategien er imidlertid kontroversiell siden overføringen av arter til nye områder kanskje kan skape problemer for eksisterende arter i området, men situasjonen er så kritisk at bevaringsbiologer er villige til å ta sjansen.

Et av de dyrene som forskerne aktivt vil hjelpe, er koalaen. Ved å flytte Australias nasjonaldyr til beskyttede leveområder vil biologene både sikre genetisk mangfold og dermed unngå innavl og forhindre at nyhetsmediene igjen flommer over med bilder av forbrente og røykforgiftede koalaer.