Slik blir du CO2-nøytral

I 2017 gjennomgikk to forskere den vitenskapelige litteraturen og satte sammen en liste over initiativene som er mest effektivt for å redusere personlige utslipp av drivhusgass. Studien viste samtidig at verken skolebøker eller nasjonale kampanjer har hatt fokus på de tiltakene som hjelper mest.

For eksempel sparer du kloden for bare 0,2 tonn CO2 i året ved å sortere søppel. Så hvis du virkelig vil hjelpe klimaet, bør du endre vaner og livsstil mer drastisk.

Bli veganer

Årlig besparelse: 0,8 ton CO2

Husdyr som høner, griser og kyr har sin helt egen konto i klodens store klimaregnskap. I motsetning til naturarealer, først og fremst skoger, klarer ikke gress å fjerne CO2 fra atmosfæren på noen effektiv måte. Bearbeidingen og transporten av kjøtt, melk og egg krever dessuten flere milliarder kilometer transport med lastebiler og tog hvert år.

Alle drøvtyggere, altså kuer, geiter og sauer, sender dessuten ut den aggressive drivhusgassen metan via mage- og tarmluft.

AVSTEMNING: Ny kjøttpris eller ikke?

Tyske forskere fra Teknische Universitet München har beregnet, at kjøtt samlet sett bør være 146% dyrere enn i dag hvis belastningen for klimaet skal regnes inn i prisen. Det betyr at 500 g kjøttdeig til 30 kr. i stedet ville koste 74 kr.

Alt i alt betyr det at hvis du spiser kjøtt, så utgjør du en ekstra belastning på klimaet som svarer til 0,8 tonn CO2 årlig i forhold til en veganer, som ikke inntar produkter basert på husdyrhold.

Husdyrene er imidlertid ikke alene om å slippe ut metan. Det gjør mange ville dyr også, for eksempel sjiraffer, hjorter og ville kvegarter. Men nedgangen i de naturlige bestandene nøytraliserer ikke utslippene fra husdyrene.

For eksempel er det i dag tre ganger så mange kuer og okser i USA som det var bison på prærien før mennesket kom til Nord-Amerika.

Hold beina på bakken

Årlig besparelse: 1,6 tonn CO2

Passasjerfly bruker drivstoff basert på råolje og slipper ut CO2. Med den økte globale reiseaktiviteten er utslippene fra internasjonal luftfart fordoblet de siste 25 årene, selv om hvert enkelt fly har blitt mer energieffektivt.

Forskernes beregninger viser at hver gang du dropper en lang flyreise – for eksempel til USA og tilbake – sparer du atmosfæren for 1,6 tonn CO2.

Utslippene av CO2 fra drivstoffet er imidlertid ikke luftfartens eneste klimapåvirkning. Også de hvite stripene av vanndamp og iskrystaller på himmelen etter jetfly har en effekt.

Stripene reflekterer den varmestrålingen jorda sender ut mot verdensrommet og bidrar på den måten til den globale oppvarmingen.

Kondensstriper holder på varmen

Jetfly flyr høyt oppe og danner kondensstriper av damp og iskrystaller. Stripene både skygger for sola og holder på varmen, men bidrar samlet sett til den globale oppvarmingen.

Om dagen reflekterer kondensstripene noen solstråler, noe som virker litt nedkjølende.

Døgnet rundt reflekterer stripene varmeutstrålingen tilbake mot jorda.

Dropp bilen helt

Årlig besparelse: 2,4 tonn CO2

Et liv uten bil kan ifølge forskerne spare atmosfæren for 2,4 tonn CO2 i året. Effekten er imidlertid avhengig av hva du gjør i stedet.

Hvis du sykler, er effekten 2,4 tonn, mens et skifte til offentlig transport senker utslippet med 25–75 prosent.

En elbil som kun kjører på strøm fra grønne energikilder, kan annullere om lag 50 prosent av bilenes CO2-utslipp. Men 100 prosent CO2-nøytral vil den aldri bli.

Elbiler slipper også ut mye CO2

Produksjon av elbiler og batterier slipper ut CO2. Og med mindre strømmen kommer fra grønne energikilder, belaster elbilen klimaet nesten like mye som bensinbilen.

Batteriproduksjon

Produksjon, vedlikehold og så videre

Produksjon av strøm og bensin

Utslipp fra motoren

Få ett barn mindre

Årlig besparelse: 58,6 tonn CO2

Mennesker slipper ut CO2 til atmosfæren. For eksempel vil et barn som vokser opp i dagens Qatar, slippe ut hele 3000 tonn CO2 over de neste 80 årene.

Hvis vi i den vestlige verden får et barn mindre enn planlagt, sparer vi ikke bare kloden for en storforbruker, men også flere generasjoners utslipp av CO2 når utslippet fra barnets barn, barnebarn og så videre regnes inn.

Forskerne kaller fenomenet for «karbonettermæle», og beregninger viser at det i for eksempel USA utgjør 5,7 ganger så mye drivhusgasser som hver av foreldrene er ansvarlig for selv.

I alt er den gjennomsnittlige innsparingen på 58,6 tonn CO2 per år. I Norden er tallet noe lavere, fordi energikildene våre er grønnere. I 1996 slapp hver nordmann for eksempel ut 9,58 tonn CO2 per år, mens tallet i 2017 hadde falt litt til 8,85 tonn.

Den rike verden driver klimaendringene

Innbyggerne i verdens rike land slipper ut mesteparten av drivhusgassene, men nasjoner i rask utvikling, for eksempel Kina, har etter hvert nådd samme nivå av CO2-utslipp per innbygger per år.

Gi klimaet en hjelpende hånd: Dropp fly, kjøtt – og barn