Fisken du spiser til middag, er dyr ikke bare i ferskvaredisken, men også i klimaregnskapet. For den er høyst sannsynlig tatt med bunntrål.
Denne utbredte formen for storfiske har lenge vært utskjelt for å skade havbunnen.
Nå viser ny forskning fra 26 vitenskapsfolk at bunntråling også bidrar kraftig til den globale oppvarmingen – faktisk like mye som flytrafikken.
Tunge garn pløyer opp CO2 fra dypet
En bunntrål er et stort garn som er forsynt med vekter, og som dras langs havbunnen bak en fiskebåt. Dermed kan man ta både sjøkreps, reker, flyndre og torsk.
Men trålen ødelegger også planter og andre ting på havbunnen – som en plog som dras gjennom en åker.
Havbunnen er jordens største lager av karbon. Her det kan ligge i titusenvis av år uten å lage problemer i atmosfæren.
Men når trålene pløyer opp sedimentene på havbunnen, får det karbonet til å reagere med vannet. Det øker syreinnholdet i havet og truer dyrelivet.
Dessuten er det en grense for hvor mye karbon havene kan holde på. Når vannet mettes med nytt karbon fra bunntråling, reduserer det havenes evne til å ta opp CO2 fra luften. Dessuten frykter forskerne at en stor del av karbonet overføres til atmosfæren.
Det kan bli en katastrofe for både havmiljø og klima.
Bunntråling slipper ut omkring 1 milliard tonn CO2 i året. Det er like mye som Storbritannia, Frankrike og Italias samlede utslipp.
Til sammenligning sto den globale luftfarten i 2019 for omkring 0,9 milliarder tonn CO2 – nesten 2 prosent av verdens samlede utslipp.
Strategisk fredning gir «vinn-vinn»
Men situasjonen er ikke håpløs. Forskerne har nemlig et forslag til en løsning der alle vinner.
Ved å frede strategisk utvalgte havområder kan man redde det biologiske mangfoldet og unngå store deler av CO2-utslippene. Dessuten viser erfaringer at en innsats mot overfiske fører til større fangst på sikt.
Man kan faktisk kalle løsningen for en «vinn-vinn-vinn-situasjon».
Overfiske er skadelig for både økosystemer og klimaet. Forskerne foreslår derfor en fredning av strategisk utvalgte områder.
Forskerne kan peke ut de ideelle områdene ved hjelp av en ny database som deler inn verdenshavene i ruter på fem ganger fem mil. Forskerne kan bruke opplysninger om dyrelivet, karbontettheten og fiskemønsteret i rutene for å velge ut de stedene der fredning vil ha størst virkning.
Hvis man freder bare 4 prosent av havbunnen, vil risikoen for en alvorlig forverring av klimakrisen falle med 90 prosent.
Forskerne foreslår imidlertid at ambisjonsnivået skrus opp til å frede nesten en tredjedel av verdenshavene.
Dermed er det nemlig optimal gevinst for både biologisk mangfold, fiske og klima.