En av de kraftigste drivhusgassene er dinitrogenmonoksid (N2O) – også kalt lystgass.
Gassen står for om lag 10 prosent av de menneskeskapte drivhusgassene og er 300 ganger mer effektiv til å holde på varmen enn CO2.
Når gassen først er sluppet ut fra for eksempel landbruk, blir den i atmosfæren i opptil 120 år.
Normalt vil bakterier gi fra seg lattergass når de bryter ned nitrogen-forbindelser, men Paracoccus-bakterien fjerner gassen i stedet.
Bakterie får oksygen ved å bryte ned gass
Det er derfor helt avgjørende for klimaet at vi begrenser utslippet av N2O, eller enda bedre: at vi trekker den ut av atmosfæren. Dette kan en bakterie ved navn Paracoccus denitrificans hjelpe oss med, viser nye eksperimenter.
Under normale forhold gir bakterier fra seg lystgass når de bryter ned nitrogenforbindelser i bakken eller havet, men denne bakterien er i stand til å gjøre det motsatte.
Forskerne utsatte den for ulike forhold, og det viste seg at Paracoccus har et «backupsystem» som den tar i bruk når den lever i et oksygenfattig miljø.
Det blålilla område på billedet viser hullet i ozonlaget over Antarktis. Dette hul kan lukkes endnu hurtigere med bakterien P. denitrificans.
Når bakterien er avskåret fra oksygen i vanlig form, får den i stedet adgang til oksygenet ved å bryte ned lystgass.
Forskerne vil nå finne ut akkurat hvilke forhold som skal til for at bakterien bryter ned mest mulig av den farlige drivhusgassen.
Hvis forskerne klarer å bruke bakterien til å fjerne lystgass fra atmosfæren, vil det ikke bare redusere drivhuseffekten, men også bidra til å løse et annet problem.
Lystgass bryter nemlig også ned ozonlaget, og hvis N2O fjernes fra atmosfæren vil prosessen med å reparere ozonlaget gå raskere.