Arktis smelter mye raskere enn fryktet

Temperaturen ved havoverflaten i Nordishavet stiger mye raskere enn våre nåværende klimamodeller antar.

Det er konklusjonen i en studie fra en internasjonal forskergruppe, utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Ved å se på temperaturmålinger ved havoverflaten i Nordishavet fra 1979 til i dag konkluderer forskerne at temperaturen har steget med 1 grad hvert tiende år. Noen steder ser det faktisk verre ut: Over Barentshavet og på Svalbard har temperaturen steget med 1,5 grad for hvert tiår.

Så høye tall kan ikke forlikes med de mer optimistiske klimascenariene. Faktisk passer de bare med de verste scenariene. Worst case-scenariet, RCP 8.5, som også kalles «business as usual-scenariet», medfører en temperaturstigning i 2100 på 4,3 grader celsius.

FNs klimascenarier

FNs klimapanel arbeider med en rekke ulike klimamodeller som bygger på ulike scenarier for hvordan den globale temperaturen utvikler seg fra 2006 til 2100. Fra best case til worst case.

I best case-scenariet – også kalt RCP 2.6 – holdes den globale temperaturstigningen omkring 2 grader celsius ved utgangen av århundret sammenlignet med det førindustrielle nivået.

Det svarer til Parisavtalens målsetting, og hvis det lykkes, vil den arktiske isen sannsynligvis smelte gradvis fram midten av århundret, da den kanskje langsomt kan |gjenetablere](https://www.carbonbrief.org/arctic-summer-sea-ice-is-disappearing-fast-but-can-we-rescue-it {"rel":"follow"}) seg – uten at forskerne imidlertid kan gi noen garantier.

Sommerisen i Arktis er truet

Tidligere i sommeren viste en satellittmåling at isdekket i Nordishavet var historisk lavt. Faktisk har det ikke vært mindre sommeris siden man begynte å overvåke den med satellitter i 1979.

Legger man sammen den nedslående målingen med det pessimistiske scenarioet, ser det ganske svart ut for den arktiske isen.

Faktisk ser det ut til at Arktis blir helt isfritt allerede før 2035.

Slik redder vi den isen

Det finnes bare én sjanse for å redde isen, og det er å redusere CO2-utslippene så mye at vi holder klodens temperaturstigning på et moderat nivå.

Paris-avtalen fra 2015 skapte internasjonal enighet om å holde temperaturstigningen under 2 grader i 2100 sammenlignet med nivået før industrialiseringen på slutten av 1800-tallet.

Best case-scenarie:

Paris-avtalen overholdes, og temperaturen stiger med mindre enn 2 grader. Den arktiske isen smelter fram mot midten av århundret, før den kanskje begynner å gjenetablere seg selv i mindre omfang.
Hvis smeltingen kan bremses omkring 2050, vil isen, som reflekterer mye sollys, være med på å holde temperaturen nede. Dessuten vil lokalbefolkning kunne bli boende og regionens dyreliv, blant annet isbjørner, snøugler og hvalrosser, vil overleve.
Best case-scenariet er usannsynlig. Det er delte meninger, men noen forskere mener at sannsynligheten ligger omkring 5 prosent. Hvis det skal lykkes må verdensøkonomien raskt omstilles til fornybare energikilder, og det må satses hardt på teknologi og metoder til å høste CO2 fra atmosfæren, slik at de samlede utslippene faktisk blir mindre enn 0.

Worst case-scenariet:

Temperaturstigningen i Arktis fortsetter i det nåværende tempoet. Den arktiske sommerisen har totalt forsvunnet før 2035 – og den kommer ikke igjen.
Hvis sommerisen omkring Arktis forsvinner, vil det øke temperaturstigningen ytterligere fordi vann absorberer mer varme enn is. Det vil føre til verre hetebølger på hele kloden, men faktisk også til kaldere vintre, fordi den varme luften kan skyve den polare jetstrømmen lenger sør.
Ifølge flere forskere er sannsynligheten under 10 prosent. Selv om den nye forskningen viser en raskere historisk temperaturstigning enn forventet, er det altså fortsatt bred enighet om at worst case-scenariet er relativt usannsynlig. Sannsynligvis lander vi et sted mellom de to scenariene – men det krever handling. Nå.