I år 2100 vil ingen lenger kunne suse nedover løypene ved populære skisportsteder som Zermatt i Sveits og Tignes i Frankrike.
Langt mesteparten av isbreene i Alpene vil nemlig være smeltet, er konklusjonen i en oppsiktsvekkende studie utgitt av klimaforskere fra Aberystwyth University i Wales.
Hvis utslippene av drivhusgasser fortsetter som nå (kart nederst t.h.), vil gjennomsnittstemperaturen i Alpene om sommeren stige med opptil 7 °C mellom 2071 og 2100. Det betyr døden for 92 prosent av områdets isbreer.
Lavtliggende isbreer er borte om 30 år
Som en del av det EU-støttede klimaprosjektet CHANGE har forskerne arbeidet med både historisk data og ulike forutsigelsesmodeller som strekker seg over en periode på 200 år.
Ut fra data har forskerne etablert det såkalte «Environmental Equilibrium Line Altitude» (ELA). ELA er det stedet på fjellet det mengden av opphopet snø og is svarer til den mengden snø og isen som smelter og fordamper over et år.
ELA forteller altså hvor en gitt isbre verken blir større eller mindre – og dermed er i balanse. Hvis temperaturen stiger, og mer is på isbreen begynner å smelte, vil ELA-grensen også flytte seg. Dermed kan forskerne måle hvordan isbreer utvikler seg over tid.
Ved å regne inn den forventede globale oppvarmingen i modellen sin har forskerne kunnet forutsi hvordan ELA-ene på Alpenes vel 4000 isbreer vil se ut i år 2100.
Resultatet er nedslående: 92 prosent av isbreene vil forsvinne før utgangen av århundret. Og allerede i 2050 vil de aller fleste isbreene under 3500 meters høyde være smeltet vekk.
Isbreer er klimaets kanarifugler
Professor Neil Glasser fra Aberystwyth University forklarer på universitets hjemmeside at isbreer kan betraktes som klimaendringenes svar på «kanarifugler i kullgruven».
På samme måte som fuglene en gang advarte om farlige gasser i gruvenes dyp – ved å dø – kan isbreer også vise hvor raskt den globale oppvarmingen kan forandre verden som vi kjenner den. Isbreer og iskapper vil være litt av det første som blir rammet, når temperaturen stiger.
Forskerne satser nå på at metoden vil kunne brukes til å beskrive utviklingen i andre større fjellkjeder rundt om i verden, for eksempel Himalaya og Andesfjellene.
Håpet er at både forskere og omverden vil oppnå en bedre forståelse for hvordan og hvor raskt verdens isbreer vil smelte – og hvordan vi kan bremse utviklingen.