5 fordeler ved global oppvarming
Varmere sommere, mer mat og færre dødsfall. Det er ikke så ille å bo i Skandinavia når virkningene av global oppvarming setter inn. For de fleste andre er det imidlertid ikke så mye å rope hurra for.

VARMERE SOMMERE
Det kan være trist å være strandløve i Nord-Europa. Badestrendene våre minner ikke akkurat om Karibia, og når solen en sjelden gang titter frem bak skyene, blir den ofte ledsaget av stiv kuling og sporadiske regnbyger.
Hvis temperaturen på verdensplan stiger med 2,5–5,4 grader celsius i 2080 slik EUs felles forskningssenter (JRC) spår, bør du imidlertid gjerne tipse oldebarna dine om å hamstre solkrem og badebukser.

Global oppvarming vil bringe varmere himmelstrøk til Nord-Europa, og gi sommerne våre det tilskuddet med D-vitamin som mange av oss lengter etter hvert år.
Men høyere temperaturer kommer ikke bare solbaderne til gode.
Ifølge EUs felles forskningssenter vil varmere sommere i Norden også bety flere penger i statskassene, da det vil gi økte muligheter innenfor landbruk og turisme.
MEN ...
Det er ikke spesielt fint for alle de andre. Land som Spania, Italia og Portugal kommer til å stå i vann til halsen, landbruksproduksjonen vil gå i stå og tapet av fast eiendom vurderes til å komme opp i 15 milliarder euro – i året.
Men som man reder, ligger man, ikke sant?
ISTIDEN ER AVBLÅST
Tanken om en ny istid kan få det til å gå kaldt ned over ryggen hos de fleste. Sist vi opplevde en var på 1600-tallet, da elvene i Nord-Europa og Nord-Amerika frøs til is, og kulden tok tusenvis av liv.
Tidligere på året uttalte professor i matematikk ved Northumbria-universitetet i England, Valentina Zharkova, at en ny istid ville inntreffe i Nord-Europa mellom år 2030 og 2040 som følge av at temperaturen på Solen ville bli lavere. Men det scenariet er nå avblåst.
Takket være den globale oppvarmingen vil temperaturen på verdensplan stige med 1,3 grader innen 2030 og dermed avblåse en ny istid. Dette forteller professor ved Postdam-universitetet, Georg Feulner, til Washington Post.
Global oppvarming redder verden. Virkelig?
FEIL ...
For dyrene på jordkloden vil høyere temperaturer ha katastrofale følger. En seksdel av alt dyreliv vil gå til grunne hvis vi ikke stopper den globale oppvarmingen.

Og fortsetter havisen med å smelte på Nord- og Sørpolen, kan vi like godt vinke farvel til flere av våre dyrevenner på de kalde breddegradene.
Men ærlig talt: Hva har isbjørnen noensinne gjort for oss?
MAT TIL ALLE!
Vi har allerede slått fast hvor fine sommere vi kommer til å få her i Nord-Europa, men fordelene ved global oppvarming stopper ikke der. Når temperaturen stiger, forlenges høsten også betydelig i Norden, noe som selvfølgelig får bøndene til å gni seg i hendene.
Matproduksjonen vil øke i rakettfart, hungersnød vil være en saga blott, og ord som krig og elendighet vil langsomt gli ut av vårt vanlige ordforråd.
MEN ...
Det krever selvfølgelig at vi på en eller annen måte får satt en stopper for tsunamiene, tornadoene og tørkeperiodene som den globale oppvarmingen kaster etter oss. Ellers kan vi godt vinke farvel til de fine avlingene våre – og god helse generelt.
Vi er imidlertid sikre på at de kommer til å finne en løsning på disse småproblemene ved klimatoppmøtet i Paris. Det pleier jo å gå helt knirkefritt.
FÆRRE DØDE
Ryktene om menneskeartens død er sterkt overdrevet. I hvert fall her i Norden. For mens WHO mener at 150.000 personer i verden allerede dør hvert år som en konsekvens av klimaendringene, så er det grunn til å juble hvis man er bosatt i det kalde nord.
Mens klimarelaterte dødsfall ifølge forskerne vil øke med opptil 40 prosent over de neste 60 årene i land som Spania og Frankrike, vil vi her i Norden trolig ikke se noen økning.

En undersøkelse gjort av forskere ved universitetet i København, viser at høyere temperaturer vil bety færre tilfeller av hjerte-kar-sykdommer, luftveissykdommer og hjerneslag.
MEN …
Du kan ende opp med en kraftig sjau med denguefeber i stedet. Forskning viser at klimaendringene bidrar til å få tropesykdommer fra Asia og Afrika til å rykke inn i Sør-Europa og videre nordover.
I de siste årene har det vært utbrudd av tropesykdommene denguefeber og chikungunya i Sør-Europa. Hvorvidt de kommer helt opp til oss i Nord-Europa, er imidlertid fremdeles usikkert, så det er ingen grunn til panikk. Denguefeber går visst bare over av selv selv uansett …
TA FERIE PÅ NORDPOLEN
Det er nok bare de mest ihuga naturmenneskene som har lyst til å bytte to ukers solferie på Lanzarote med bitende kulde og sterilt islandskap.
Men i fremtiden kan det med stor sannsynlighet bli populært å ta med hele familien på en snartur til Nordpolens ubarmhjertige natur.
Global oppvarming vil nemlig glatte ut områdets barske utseende og gjøre stedene langt mer tilgjengelige for turister. Det sier FNs Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).
Steder som før var ufremkommelige på grunn av ismassene, vil i 2050 kunne besøkes av turister, og høyere temperaturer vil blant annet komme spekkhoggerne og gråhvalene til gode – og gi hvalsafariarrangørene penger i kassa.