Ifølge forskerne ser vi allerede klimaendringenes konsekvenser, for eksempel en voldsom stigning i oversvømmelser i Sør-Amerika, Sørøst-Asia og Europa, hetebølger og skogbranner i Australia og USA og tornadoer og orkaner i Afrika og det vestlige Stillehavet.
Hvis utviklingen fortsetter, blir det vanskelig å bevare livet på jorden, advarer forskerne.
Klimakrisen krever øyeblikkelig handling
På flere punkter mener forskerne at tilstanden allerede har nådd et nivå som vi ikke kan rette opp uansett hva vi gjør. Amazonas-jungelen har for eksempel gått fra å ta opp til å slippe ut CO2 på grunn av hyppige skogbranner.
De dystre utsiktene for framtiden forutsetter at klodens befolkning fortsetter med samme atferd som i dag.
Men ifølge forskerne er det fortsatt tid til å redde den synkende skuta hvis vi utnytter koronagjenopprettingen som springbrett til en kollektiv atferdsendring.
Artikkelen foreslår tre øyeblikkelige tiltak:
- verdensomspennende avgifter på CO2-utslipp
- utfasing av og deretter totalt forbud mot fossilt brensel
- fredning og sikring av store skog- og naturområder som kan ta opp og binde CO2
For noen parametre – for eksempel bruken av sol- og vindenergi, som vokste med 57 prosent fra 2018 til 2021, og etterspørsel etter plantebasert mat – er kloden på vei i en bedre retning, men ifølge forskerne trenger vi en bedring på de fleste parametrene.
Vurderingen er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet BioScience og er en oppdatering av en lignende artikkel fra 2019.
Temperaturstigningen må bremses
Skal kloden ha en sjanse, mener forskerne, må verdens beslutningstakere behandle problemet ved kilden og bremse menneskehetens overutnyttelse av jorden.
Hvis det lykkes, er sjansene bedre for å flate ut kurven og holde jorden under en gjennomsnittlig temperaturstigning på to grader, som tidligere, ifølge internasjonal konsensus, var minimumet for at en altomfattende klimakatastrofe skal avverges.
Hvis temperaturstigningen holdes under to grader, unngår vi at
- 54 prosent av hav- og landlevende dyr dør ut
- over 15 prosent av klodens permafrost smelter og frigir enorme mengder metan og CO2
- om lag 400 millioner mennesker vil like under mangel på vann
34 land har imøtekommet forskernes opprop ved å anerkjenne at jorden befinner seg i en klimanødssituasjon. Dette omfatter de fleste europeiske land samt New Zealand, Japan og Canada.
Nødssituasjonens omfang ble nylig beskrevet i den 4000 sider lange klimarapporten fra FNs klimapanel, som har vurdert temperaturstigningen fram til år 2100.
De siste vel 150 årene har temperaturen steget med om lag 1,09 grader, men stigningen er ventet å akselerere.
Forskerne mener at vi styrer mot en stigning på 1,5 grader i løpet av de neste tjue årene. Rundt år 2100 vil stigningen være på om lag tre grader med mindre vi lytter til vitenskapens anvisninger.