Været går amok, økosystemer kollapser, og byer og landområder blir ubeboelige, noe som fører til konflikter på liv og død.
Dette scenarioet advarer 14 000 medunderskrivende forskere nå om i en rapport som har vurdert klodens helsetilstand ut fra 31 parametre.
På 18 punkter står det verre til enn da forskerne sist erklærte en klimanødssituasjon for to år siden.
Rapporten presenterer for eksempel disse urovekkende rekordene:
- Globale temperaturer – De siste fem årene har vært de varmeste som noen gang er målt
- Drivhusgasser – CO2-, metan- og N2O-konsentrasjonen i atmosfæren har aldri vært høyere. CO2-konsentrasjonen slo rekorden med 416 milliondeler i april 2021.
- Havtemperatur – Siden midten av 2000-tallet har havtemperaturen steget kontinuerlig, og havene har blitt surere, noe som blant annet dreper korallrev som 500 millioner mennesker er avhengig av.
- Isdekke – På Grønland og i det vestlige Antarktis er mengden is mindre enn noen gang, mens isbreer smelter 31 prosent raskere enn for 15 år siden.
Smeltevann fra Antarktis oversvømmer Skandinavia
Isens masse trekker havvannet til Antarktis
Den enorme isen i Vest-Antarktis trekker til seg havet med gravitasjonskraften. Jo mer is, jo kraftigere trekker Vest-Antarktis vannet til seg.
Smelting svekker tyngdetiltrekningen
Isen smelter på grunn av global oppvarming, og Antarktis mister masse. Tapet av isen reduserer kontinentets massetiltrekning.
Vannet strømmer nordover og rammer Europa
Den lavere massetiltrekningen innebærer at Antarktis gir slipp på vannet, som i stedet strømmer nordover mot kystene i det nordlige Atlanterhavet.
Ifølge forskerne ser vi allerede klimaendringenes konsekvenser, for eksempel en voldsom stigning i oversvømmelser i Sør-Amerika, Sørøst-Asia og Europa, hetebølger og skogbranner i Australia og USA og tornadoer og orkaner i Afrika og det vestlige Stillehavet.
Hvis utviklingen fortsetter, blir det vanskelig å bevare livet på jorden, advarer forskerne.
Klimakrisen krever øyeblikkelig handling
På flere punkter mener forskerne at tilstanden allerede har nådd et nivå som vi ikke kan rette opp uansett hva vi gjør. Amazonas-jungelen har for eksempel gått fra å ta opp til å slippe ut CO2 på grunn av hyppige skogbranner.
De dystre utsiktene for framtiden forutsetter at klodens befolkning fortsetter med samme atferd som i dag.
Men ifølge forskerne er det fortsatt tid til å redde den synkende skuta hvis vi utnytter koronagjenopprettingen som springbrett til en kollektiv atferdsendring.
Artikkelen foreslår tre øyeblikkelige tiltak:
- verdensomspennende avgifter på CO2-utslipp
- utfasing av og deretter totalt forbud mot fossilt brensel
- fredning og sikring av store skog- og naturområder som kan ta opp og binde CO2
Fordampede skyer gjør tropene kokvarme
Skytopper reflekterer varmestråling
I dag er toppen av tropeskyene kjølige fordi de avgir varmestråling, som har lange bølger. Den kalde skytoppen skaper loddrett sirkulasjon i skylaget og trekker opp ny fuktighet fra fordampet havvann. Dermed vedlikeholder skyene seg selv.
Store mengder CO2 hemmer skyenes sirkulasjon
Hvis CO2-innholdet i luften stiger, får skyene problemer med å kvitte seg med varmen, og fornyelsen bremses. Ved en konsentrasjon på 1200 ppm (antall C02-molekyler per 1 million luftmolekyler) henger skylaget bare så vidt sammen.
Skydekket bryter sammen, og temperaturen stiger
Ved 1300 ppm CO2 kan ikke skyene lenger holde seg kalde i toppen. Skylaget bryter opp til kumulusskyer, og solstrålene når havoverflaten. Havet absorberer varmen, noe som medfører åtte graders ekstra oppvarming.
For noen parametre – for eksempel bruken av sol- og vindenergi, som vokste med 57 prosent fra 2018 til 2021, og etterspørsel etter plantebasert mat – er kloden på vei i en bedre retning, men ifølge forskerne trenger vi en bedring på de fleste parametrene.
Vurderingen er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet BioScience og er en oppdatering av en lignende artikkel fra 2019.
Temperaturstigningen må bremses
Skal kloden ha en sjanse, mener forskerne, må verdens beslutningstakere behandle problemet ved kilden og bremse menneskehetens overutnyttelse av jorden.
Hvis det lykkes, er sjansene bedre for å flate ut kurven og holde jorden under en gjennomsnittlig temperaturstigning på to grader, som tidligere, ifølge internasjonal konsensus, var minimumet for at en altomfattende klimakatastrofe skal avverges.
Hvis temperaturstigningen holdes under to grader, unngår vi at
- 54 prosent av hav- og landlevende dyr dør ut
- over 15 prosent av klodens permafrost smelter og frigir enorme mengder metan og CO2
- om lag 400 millioner mennesker vil like under mangel på vann
34 land har imøtekommet forskernes opprop ved å anerkjenne at jorden befinner seg i en klimanødssituasjon. Dette omfatter de fleste europeiske land samt New Zealand, Japan og Canada.
Nødssituasjonens omfang ble nylig beskrevet i den 4000 sider lange klimarapporten fra FNs klimapanel, som har vurdert temperaturstigningen fram til år 2100.
De siste vel 150 årene har temperaturen steget med om lag 1,09 grader, men stigningen er ventet å akselerere.
Forskerne mener at vi styrer mot en stigning på 1,5 grader i løpet av de neste tjue årene. Rundt år 2100 vil stigningen være på om lag tre grader med mindre vi lytter til vitenskapens anvisninger.