Da 29 forskere i 2009 introduserte ni grenser som verden må holde seg innenfor for å sikre en stabil og beboelig planet, konkluderte de også med at tre av grensene var overskredet.
Menneskeheten hadde utarmet jordens ressurser i en slik grad at det globale biologiske mangfoldet, nitrogen-kretsløpet og CO2-nivåene var overskredet – et mål på hva forskerne mente vi har råd til å påvirke av planetens ressurser.
I 2015 la forskerne til den kritiske reduksjonen av det globale skogdekket som en ny grense som var overskredet.
Nå rapporterer de samme 29 forskerne at menneskelig aktivitet har krysset seks av de ni grensene.
De to nye overskridelsene gjelder påvirkningen fra kjemiske miljøgifter – inkludert plast og plantevernmidler – og påvirkningen på ferskvannsressursene.
Det at forskerne nå kan slå fast dette, skyldes delt at de har tilgang til mer data og bedre metoder, dels at belastningen faktisk har økt.
Kan presse livsbetingelsene
Totalt er åtte av de ni grensene under større press enn i vurderingen fra 2015, og bare ozonlaget er i bedring. Til sammen øker risikoen for dramatiske endringer i jordens livsbetingelser.
Kathrerine Richardson, professor i biologisk oseanografi ved Københavns Universitet og medforfatter av studien, sier følgende til Illustrert Vitenskap.
«Vi må huske på at den moderne sivilisasjonen bare har eksistert i rundt 10 000 år, og i denne perioden har miljøforholdene vært svært stabile og livsbetingelsene svært gode. Men vi vet ikke hva konsekvensene er under andre forhold. Nå som menneskehetens påvirkning på jorden skaper stadig større ubalanser, vet vi ikke om forholdene vil være stabile nok til å opprettholde sivilisasjonen», sier Richardson.
Menneskeheten stjeler for mye av naturens biomasse. Vi mennesker har fjernet nesten en tredjedel av energien som er tilgjengelig for naturen. Katherine Richardson, professor i biologisk oseanografi ved Københavns universitet og medforfatter av studien.
Når forholdene på jorden er stabile, er samspillet mellom biosfæren og geosfæren i balanse.
Biosfæren er summen av alle økosystemer og kan beskrives som sonen med liv på jorden, mens geosfæren dekker alle deler av jorden fra overflaten til jordens indre.
Menneskene stjeler biomasse
En av de viktigste årsakene til at jordens tålegrenser overskrides, er at menneskene tar for mye ressurser fra planeten.
Naturen og livet på jorden får sin energi fra fotosyntesen, der plantene fanger opp solens energi. Når mennesker i økende grad erstatter naturen med andre former for arealbruk, endrer vannmengden i elver og jordsmonn, introduserer syntetiske kjemikalier i det åpne miljøet og slipper ut klimagasser i atmosfæren, påvirker det ikke bare balansen mellom biosfæren og geosfæren, men også fotosyntesen.
Denne illustrasjonen viser hvor sårbare hver av de ni planetgrensene er. Jo rødere boksene er, desto mer har vi overskredet jordens grenser. 1) klimaendringer, 2) forurensning, 3) ozonnedbrytning, 4) luftforurensning, 5) havforsuring, 6) utslipp av næringsstoffer, 7) ferskvannsforbruk, 8) arealbruk og 9) biologisk mangfold.
Hva er de planetgrensene?
- De ni planetgrensene er et forsøk på å kvantifisere hvor mye mennesker kan påvirke miljøet før det oppstår høy risiko for dramatiske endringer.
- Hvis disse grensene overskrides, øker risikoen for å destabilisere forholdene på jorden dramatisk.
- Grensene omfatter viktige systemer som klima, vann og naturmangfold.
- Alle planetgrensene henger sammen. Biologisk mangfold og klima er de to faktorene som opprettholder de stabile forholdene planeten trenger for å garantere det livet vi lever.
- Som illustrasjonen viser, er noen grenser delt i to.
- Grensen for klimaendringer måles ved henholdsvis CO2-konsentrasjon og strålingspådriv, som beskriver endringer i atmosfærisk energistrøm forårsaket av menneskeskapte faktorer.
- Biologisk mangfold, som er under press, måles genetisk. Genetisk biosfæreintegritet refererer til opprettholdelsen av genetisk mangfold i et gitt økosystem eller i hele biosfæren. Genetisk mangfold er variasjonen av gener og genetiske egenskaper i en populasjon av organismer. Funksjonell biosfæreintegritet fokuserer på de økologiske funksjonene og prosessene som økosystemene ivaretar. Det omfatter samspillet mellom arter, næringssykluser, energiflyt og økosystemenes generelle stabilitet og helse.
- Ferskvannsforbruk, en av de to nye grenseverdiene som er overskredet, deles inn i forbruk av blått og grønt vann. Med blått vann menes ferskvann i elver og innsjøer, og som er direkte tilgjengelig og kan tas ut til for eksempel drikkevann. Grønt vann er en mer skjult form for ferskvann fordi det ikke er like lett synlig eller tilgjengelig som blått vann. Grønt vann er den delen av ferskvannet som absorberes og lagres i jordsmonnet, og som først og fremst brukes av planter og trær.
Forskerne har studert hvordan fotosyntesen så ut de siste 10 000 årene fram til den industrielle revolusjonen på 1700-tallet, og hvor mye av energien menneskene siden har fjernet.
– Mennesket stjeler for mye av naturens biomasse. Vi mennesker har fjernet nesten 1/3 av den energien som var tilgjengelig for naturen før den industrielle revolusjonen. Den energien vi har tatt fra naturen, er i stor grad årsaken til den nåværende nedgangen i det globale biologiske mangfoldet, forklarer Katherine Richardson til Illustrert Vitenskap.
Når vi fjerner massevis av trær fra skogene, fører det derfor til at store mengder biomasse går tapt, noe som forringer det biologiske mangfoldet og reduserer skogens evne til å lagre karbon.
Det handler om mer enn klima og CO2
For forskerne er det ikke antallet grenseverdier som overskrides som teller, men hvordan alle de ni delsystemene samhandler. Samspillet forklarer både det globale systemets robusthet og evne til å regulere seg selv gjennom milliarder av år, og dets nåværende sårbarhet på grunn av menneskets forstyrrelse av samspillet og balansen.
Poenget med planetgrensene er at det ikke bare handler om klima, men også om alle mulige andre områder som også trenger fokus og politisk oppmerksomhet.
Hovedkonklusjonen er at vi ikke bare bør fokusere på klima. Det som er interessant, er samspillet mellom forholdene på planeten og livet på den. På samme måte som våre forfedre innså at de måtte endre sitt forhold til lokale miljøressurser for å overleve, er vi nå i en situasjon der menneskelige aktiviteter er så store at vi også må endre vår bruk av planetens ressurser som helhet, sier Richardson.