Store, ville skogarealer og massevis av sjøgress under havoverflaten framheves ofte som de mest effektive midlene til å lagre karbon.
Men også bison, elefanter, hvaler, haier og andre store dyr har evnen til å lagre karbon, selv om de gjør det i kroppen. I tillegg vil dyrene bidra til å vedlikeholde økosystemet.
«Flere forskere har vært skeptiske til om dyrene kan bidra gunstig på dette området, siden klimaavtrykket de står for, er beskjedent. Derfor forsøker vi nå å legge puslespillet som viser at dyr spiller en viktig rolle, og at mange bekker små kan bidra positivt», sier professor i populasjon og bærekraft Oswald Schmitz ved Yale-universitetet i USA, som står bak en stor studie på området.
Ved å granske tidligere forskning om dyrs klimaavtrykk – blant annet innen spredning av frø, karbonsyklus, jaktmetoder og metanproduksjon – har Schmitz og kollegene hans kommet fram til at vi i teorien kan nå målsettingen om at den globale oppvarmingen ikke skal overstige 1,5 grader med den rette hjelpen fra dyreverdenen.
Det krever imidlertid at det hvert år fjernes 6,5 gigatonn CO2 fra atmosfæren helt fram til år 2100.
Bevaring og utvidelse
Til tross for de enorme mengdene CO2 som må fjernes fra atmosfæren, mener forskerne at vi kan gjøre mye ved å beskytte og utvide bestanden av ni ulike dyr.
«Bestanden av revehai, gråulv, gnu, havoter, moskus og havfisk må bevares, mens antallet afrikanske elefanter må opp til minst 500 000, amerikansk bison til 2 millioner og bardehvaler til 188 000 i Sørishavet», sier Schmitz.
Ifølge Schmitz kan populasjonen av de respektive dyreartene stige raskt hvis forholdene tillater det. Men det krever at vi lar store jordbruksområder bli til vill natur.
«I stedet for å oppbevare storfe, kan vi oppbevare karbon. La oss få tilbake bisonen og betale bøndene for karbonet de lagrer, i stedet for å betale dem for kjøttet kveget produserer», sier han.
Visjonen om å la dyr bidra til å stanse den globale oppvarmingen er beundringsverdig, mener Yadvinder Malhi, professor i økosystemer ved universitetet i Oxford i England, men han er usikker på om bevisene er sterke nok til å få politikerne til å handle.
«Jeg ser et stort potensial i synergien mellom naturvern og lagring av karbon, men jeg er alltid kritisk når et tiltak blir utropt som ’løsningen’ på den globale oppvarmingen», sier Malhi.
«Ved å fremme denne teorien på den internasjonale scenen risikerer man å avlede fra det viktigste redskapet for å bekjempe den globale oppvarmingen – nemlig å la det fossile drivstoffet bli under bakken.»