Mester i forkledning er klar til angrep

Nys, feber og snørr som renner. Det er influensasesong igjen. Hvert år blir millioner av mennesker rammet av sykdommen. Leger forsøker å stoppe smitten med vaksinasjoner, men viruset er en forvandlingens mester og lurer kroppen med ørsmå endringer.

Shutterstock

Dag 1-2: Smitte

Atsjo! Din kollega rekker ikke å holde en hånd foran munnen før nyset presser ut en sky av dråper som beveger seg med over 100 km/t.

I dråpene er det millioner av viruspartikler som farer ut i kontoret i jakten på det neste offeret, som i løpet av et par dager får influensa.

Viruspartikler angriper luftveiene

Viruspartikler fra en influensasyk person kan henge i luften, og de smitter før sykdommen bryter ut for fullt.

1. Avreise

Viruspartiklene forlater den syke kroppen i stort antall for å øke sjansen for infeksjon. Et nys smitter fra to dager før sykdom bryter ut.

2. Transport

Partiklene reiser i spyttdråper, som kan fly flere meter. Noen bruker mikroskopiske dråper som kalles aerosoler, som kan sveve i timevis.

3. Ankomst

Viruset ankommer luftveiene hos et nytt offer, der det formerer seg i cellene i slimhinnene. Risikoen for sykdom øker med antallet partikler.

Dag 3-7: Sykdom

Første stopp for virusinntrengerne er celler i slimhinnene i nese og hals.

Viruset overtar produksjonsapparatet i cellens indre. Det blir satt til å danne nye viruspartikler som kan spre infeksjonen til andre celler lenger nede i luftveiene.

Men invasjonen får ikke ture fram uten motstand.

Når virus rammer en celle, gjenkjenner følsomme proteiner på overflaten straks det fremmede utseendet. Proteinene sender en advarsel om angrepet til cellens indre, og en sky av giftstoffer skytes ut.

Samtidig sender cellen ut et signal som aktiverer hvite blodlegemer i immunforsvaret. Såkalte T-celler og naturlige drapsceller forgifter de infiserte cellene og forhindrer at virus kan formere seg og spre sykdommen.

Hvis kroppen tidligere har blitt smittet med den samme typen influensa, har kroppen allerede en oppskrift på de antistoffene som kan stoppe viruset. Men hvis virustypen er ukjent, blir reaksjonen forsinket. Da må kroppen først finne opp et nytt antistoff som passer til viruset som trenger seg inn.

Forsvaret er belastende for kroppen og framkaller symptomer som rennende nese, feber og smerte. Sykdommen har brutt ut.

Immunforsvarets kamp gjør kroppen syk

1 / 5

undefined

12345

Kroppens kamp mot virusene fører til symptomer som snørr, hoste og feber. Viruspartiklene må overvinne immunsystemet før de kan spre seg i kroppen og fullføre smitten. Striden i kroppens indre er årsaken til de fleste symptomene.

© Flashpop/Getty Images

Uke 2-3: Etterdønninger

Etter en uke har immunforsvaret typisk nedkjempet influensaen.

Men kampen har satt tydelige spor. Symptomer som ømme slimhinner, smerter i leddene og tretthet vil fortsette i opptil to uker.

Viruset gjør også kroppen til et lett offer for andre sykdommer. Når cellene i immunforsvaret er konsentrert om én fiende – influensaen – kan andre virus og bakterier bli oversett.

Følgesykdommer som for eksempel lungebetennelse kan være livsfarlige, men under infeksjonen kan cellene som er angrepet, dessuten overreagere og skille ut så mange giftige stoffer at det oppstår en cytokinstorm – en overdrevet immunrespons som minner om en kraftig allergisk reaksjon.

Stormen er trolig mekanismen bak noen av historiens mest dødelige epidemier, for eksempel spanskesyken i 1918.

Mutasjon

Det er den såkalte influensa A som står bak noen av de verste influensaepidemiene. Virustypen er spesielt farlig fordi den finnes i så mange utgaver, og den endrer seg fra år til år for å kunne unngå kraftige motangrep fra immunforsvarets side.

På overflaten av viruspartiklene sitter proteinene hemagglutinin (H) og neuraminidase (N). Proteinene finnes i ulike utgaver som gir navn til viruset – for eksempel H1N1, som er den vanligste varianten. Men proteinene på viruset kan mutere veldig raskt, slik at utseendet blir endret.

Konsekvensen er at kroppen hvert år møter en ny utgave av influensaviruset, og dermed får immunforsvaret problemer med å gjenkjenne det.

Årsaken er at de antistoffene som kroppen danner etter en infeksjon, er skreddersydd til å finne bestemte områder på H- og N-proteinene, men de samme detaljene finnes ikke nødvendigvis på den muterte varianten.

Influensa er en mester i å forkle seg

Influensavirus muterer fra år til år og lurer dermed immunforsvaret. Selv en årlig vaksinasjon kan ikke hindre at sykdommen sprer seg.

Henning Dalhoff & Lasse Lund-Andersen

Proteiner avgjør type

Influensavarianter får navn etter utgaven av proteinene, H og N, som sitter på det ytterste skallet – for eksempel H1N1.

Henning Dalhoff & Lasse Lund-Andersen

Små detaljer endres

Fra år til år kan små detaljer i proteinene mutere, slik at viruset endrer seg litt og ikke kan gjenkjennes av kroppen.

Henning Dalhoff & Lasse Lund-Andersen

Virus må ha nøkkel

Én variant av influensavirus kan bare infisere bestemte celler der reseptorer på cellen passer til virusets proteiner.

Henning Dalhoff & Lasse Lund-Andersen

Influensaen går til angrep hvert år

Legene utvikler hvert år en vaksine som er skreddersydd til å bekjempe de virusvariantene som blir funnet tidlig i sesongen og dermed har størst sjanse for å utvikle seg til epidemier.

Hvis legenes valg faller på de riktige utgavene av influensa, beskytter vaksinen godt mot sykdommen dette året. Men den virker ikke året etter.

Les også:

Kroppen

Hvordan fungerer immunforsvaret?

1 minutt
Sykdommer

Virus skal kurere diabetes

12 minutter
Insekter

Forskere fôrer forsøksdyr med blod og virus

2 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!