Siden tidlig på 1900-tallet har leger forsøkt å overføre nyrer fra griser til syke mennesker.
Og i hundre år har de ikke klart å få nyrene til å fungere i de nye kroppene.
Men den forbannelsen kan nå være brutt av to amerikanske forskerteam – et ved universitetet i Alabama og et ved New York universitet – som presenterte resultatene sine i forrige uke.
Nye nyrer fungerer kort tid etter operasjonen
Med tillatelse fra familien til en hjernedød pasient transplanterte leger nyrer fra en genmodifisert gris inn i pasienten.
Etter operasjonen begynte nyrene umiddelbart å skille ut avfallsstoffer til urinen og rense pasientens kropp for kreatinin, et avfallsprodukt som hovedsakelig produseres av muskelcellene våre, og som bare nyrene kan fjerne fra kroppen gjennom urinen.
I studien fra Alabama-universitetet i Birmingham fungerte griseorganene i pasientens kropp i en uke – i New York-studien fungerte grisenyren i en hel måned, og forskerne planlegger til og med å måle nyren i ytterligere en måned.
Før de siste operasjonene hadde ingen forskere klart å framskaffe pålitelige urin- og kreatininmålinger som viste at transplanterte dyrenyrer fungerte og opprettholdt kroppsfunksjonene til et menneske.
Genmodifiserte nyrer lurer immunsystemet
Såkalte xenotransplantasjoner – der et organ transplanteres fra en art til en annen – mislykkes ofte fordi mottakerens immunsystem avviser og angriper det fremmede vevet.
Men amerikanske forskere har omgått dette ved å modifisere genene i donorgrisen.
I forsøket fra Alabama fjernet forskerne fire grisespesifikke gener og satte inn seks menneskespesifikke gener i stedet, ifølge en rapport.
Dette lurte pasientens immunsystem slik at grisenyrene ble akseptert.
Til tross for de nye gjennombruddene er det fortsatt en lang vei å gå for de mer enn to millioner menneskene verden over som er avhengige av dialyse eller nyretransplantasjon for å overleve.
Sannsynligvis vil det gå mange år før forskerne tør – og får lov til – å forsøke det risikable inngrepet på et levende og ellers friskt menneske.