Depresjon er en kompleks tilstand som påvirkes av både biologiske arvelige faktorer og livsstilsvalg.
Mens genetisk bakgrunn kan øke risikoen for å utvikle depresjon, er det nå stadig mer som tyder på at en sunn livsstil kan ha en betydelig innvirkning på risikoen for å utvikle den alvorlige lidelsen.
I en studie av 290 000 personer fant forskere ved universitetet i Cambridge og Fudan-universitetet i Shanghai ut at personer som har en sunn livsstil, har halvert risiko for depresjon.
Sprint, spis og snakk
Forskerne fant sju sunne livsstilsvaner som var forbundet med lavere risiko for depresjon.
De sju er: sunt kosthold, regelmessig mosjon, tilstrekkelig søvn, moderat alkoholforbruk, avholdenhet fra røyking, minimalt med stillesitting og hyppig sosial aktivitet.
Søvn, mosjon og sosial kontakt med andre mennesker hadde størst innvirkning på risikoen for depresjon. Hver av disse faktorene var forbundet med rundt tjue prosent lavere risiko for depresjon.
«Noen av disse livsstilsfaktorene er ting vi har en viss kontroll over, så hvis vi prøver å finne måter å forbedre dem på – for eksempel ved å sørge for å få en god natts søvn og gå ut og treffe venner – kan det utgjøre en stor forskjell i livet vårt», sier Barbara Sahakian, medforfatter av studien og professor i nevrovitenskap ved universitetet i Cambridge.
De sju sunne vanene
- Sov sju til åtte timer hver natt.
- Tren regelmessig. Løping, vektløfting og svømming er like gode alternativer.
- Gjør avtaler med venner og familie, slik at du ofte er sammen med andre mennesker.
- Drikk med måte, to eller færre enheter per dag for menn og én eller færre for kvinner.
- Sørg for at du aldri røyker.
- Sørg for et sunt og balansert kosthold.
- Unngå å sitte stille i timevis i løpet av dagen.
Forskerne undersøkte også gruppens hjernestruktur med MR-skanning, og skanninger fra nesten 33 000 deltakere viste at hjernevolumet var størst når de fulgte de sju sunne vanene.
Hjernevolum er et mål på hjernens totale mengde grå substans (nevroner og deres forbindelser) og hvit substans (nervefibre). Hjernevolumet kan blant annet påvirke kognitive funksjoner som hukommelse og evne til å løse oppgaver.
Vanene hadde størst innvirkning på hjernens hippocampus, som spiller en viktig rolle for læring og hukommelse, og i pallidum, som bearbeider og lærer fordeler og ulemper ved atferden vår.
«Dette tyder helt klart på at livsstilen har en innvirkning på hjernens biologi, noe som potensielt kan forklare sammenhengen mellom en sunn livsstil og lavere sannsynlighet for depresjon», sier Sahakian.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) lider rundt 5 prosent av den voksne befolkningen i verden av depresjon, og tilstanden utgjør en betydelig belastning for den globale folkehelsen.